Ei elgku med tvillingkalver har gitt seg til i Blystadlia. Jeg legger til grunn at den opptrer i tettbebygd område med skole og barnehage, og den har vist en oppførsel som har utløst reaksjoner både fra politi og viltnemnd, foruten bekymrede skriv til foreldre, med råd om hvordan man skal forholde seg i møte med Europas nest største landpattedyr.

Interessant nok skjer dette bare få dager etter at ordføreren i nabokommunen Enebakk har «nektet» skoler og barnehager å gå til skogs på grunn av «ulvefaren». Ikke overraskende ble «ulvefaren» i Enebakk et rikspolitisk emne – senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum kjørte ansvarlig statsråd opp mot veggen: Det er vanvittig å ikke ta livet av ulven som har tatt livet av mange titalls sauer.

Ulveekspert John Linnell sier: Ulven kan angripe mennesker. Annet kan ikke en ekspert si, av frykt for å møte seg selv i døra om det helt usannsynlige skulle skje: At en ulv dreper et menneske, før mennesket rekker å bli rammet av tusen andre potensielle og større, men likevel nesten ikke-eksisterende farer. Som å bli drept av lynet eller få et fallende tre over seg. Ting som neppe er sunt, men som de færreste av oss vil dø av.

Ulveekspertens «advarsel» fosser som vann på mølla hos ulvemotstanderne – er det ikke dette de har sagt hele tida! Nei, det er ikke det. Det er dette vi forsvarere av ulven som del av vårt biologiske mangfold har sagt hele tida: Ulven kan drepe et menneske, men det er en av de minst sannsynlige dødsårsaker det er mulig å tenke seg.

Den er mindre enn sannsynligheten for å bli drept av elg. Også den er uhyre liten, selv om vi tar med risikoen for å bli drept i viltulykke på veien, det krever norske menneskeliv hvert år. Men det kan altså skje, og har skjedd i Skandinavia i seinere år, at elg angriper, skader og dreper folk.

LES OGSÅ: Ulveangrep på mennesker!

LES OGSÅ: Ni gode råd i møte med ulv!

Elg og ulv har ulik måte å forsvare seg og sine på. I kraft av hennes størrelse er det naturlig, spesielt for ei elgku, å forsvare seg og avkommet med makt. Alle løshundjegere vet det, jaktformen spiller på elgens naturlige reaksjon mot ulv: Stå og forsvare seg. Det kan koste ulven livet, for de fire sleggene en elg har å slå med, er ikke til å leke med. Ei rasende elgku som gjør utfall mot en hund, slik hun ville gjort mot en ulv, kan få nakkehårene til å reise seg på flere enn bikkja – og med god grunn.

En slik fare er det de nå har å forholde seg til rundt en barnehage i et boligområde i Rælingen. Det er for langt på sommeren til at elgkua trenger å forsvare kalvene, de er godt i stand til å følge henne på flukt, om hun valgte den løsningen. Alt tyder på at hun ikke gjør det, men tvert imot har funnet ut at hun kan stå på sin selverklærte rett til å beite i området, og får fred til å gjøre det når hun bare sier ifra på sitt spesielle, nedarvede vis.  Vanligvis vil dét være skinnangrep som avbrytes et par meter fra den som skal jages, men ikke alltid. Spesielt om hun møter folk med hund, vil hun kunne fullføre. Skulle hunden eksempelvis søke tilflukt bak eieren, befinner den tobeinte seg i en nokså utsatt posisjon.

LES OGSÅ: Fersk video viser nye ulvevalper i Østmarka!

LES OGSÅ: Ulvemøte ved hull 13

LES OGSÅ: Enebakk kommune fraråder skoler og barnehager å gå på skogstur på grunn av ulv 

I tettbebyggelse kan elgens fluktvei være innsnevret av hus og biler, og den som står der elgen vil fram, kan ligge ganske tynt an.

Når det dukker opp en elg som viser risikoatferd, som den i Blystadlia må ha gjort, ettersom viltnemnda har aksjonert gjentatte ganger, skjer det som altfor ofte skjer: Saken legges i hendene på noen som ikke vet  verken hva de har med å gjøre, hvordan de skal håndtere det, eller hvilket ansvar som hviler på dem. Slik det skjedde i Nittedal for noen år siden, da en terrengløper ble stygt skadd av en unormalt aggressiv, liten elgokse. La oss ta det punktvis:

  • Elgkua representerer en liten, men reell fare for folk i området. Faren for konfrontasjoner vil øke utover høsten, når vegetasjonen visner og eplene i villahagene modnes.
  • Ei elgku lar seg ikke jage fra et område hvor hun har slått seg til. Hun kan være borte noen minutter eller noen timer, knapt mange dager. Å skremme elg med knallskudd er en vits.
  • Kommunen har, når den er varslet om det, et tungt ansvar dersom noen skulle komme til skade. Ett slag fra en elgklauv kan gjøre et menneske til rullestolbruker for resten av livet.

Saken fortsetter under bildet!

 

Hadde de som er ansvarlige tatt seg bryet med en telefon til de som forvalter regelverket for denne type situasjoner – Miljødirektoratet - ville de forhåpentligvis fått samme svar som jeg fikk da jeg måtte forholde meg til tilsvarende problemstilling, i kraft av en birolle i lokal viltforvaltning: Skyt problemdyrene! Ingen elg er verdt et eneste invalidisert eller drept menneske.

Om en måneds tid skal norske elgjegere igjen ut og ta livet av mer enn 30.000 elger – omtrent en tre- eller firedel av den totale stammen som er i størrelsesorden 100.000 dyr. Det strider mot all sunn fornuft at én promille av dette jaktuttaket skal få lov å utgjøre en risiko i et område der det er gode grunner til å erklære elgen uønsket – inne i tettbebyggelsen i Rælingen. Så vil noen selvsagt kontre med ulven, fordi de ikke forstår forskjellen på ei elgku som kan tilbringe hele eller store deler av året på – og i verste fall forsvare - én og samme kvadratkilometer, mens selv en «stedegen» ulv vil bevege seg over et uhorvelig mye større område. Den vil ikke legge beslag på krattet utenfor en barnehage i dagevis.  

Sterke politiske krefter ivrer for desentralisert viltforvaltning. Problemet med det, er at kunnskapen ikke er like rikelig eller jevnt fordelt som ønsket om makt. Derfor opplever vi i disse dager det doble paradoks, at myndighetene i Enebakk fyrer oppunder den irrasjonelle frykten for ulv, mens deres motstykke i Rælingen lener seg skjødesløst på den irrasjonelle mangelen på respekt for en aggressiv elg.

Og senterpartileder Vedum er taus.