Jo, mye var bedre før

Nå kan vi høre den fine 80-tallsmusikken med god lydkvalitet. Bare å nyte det!

Nå kan vi høre den fine 80-tallsmusikken med god lydkvalitet. Bare å nyte det!

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

SignertFår du fortsatt gåsehud når du hører Bonnie Tylers «Total Eclipse of the Heart»?

Hvis du ikke har hørt den på en stund, åpne videoen på YouTube og sjekk! Jeg tipper svaret er ja.

Bonnie Tyler representerte på en måte alle minnene fra 80-tallet; hårfrisyren, skulderputene og den fantastiske musikken: Guns N'Roses, Phil Collins, Bon Jovi, Europe, Bryan Adams, Roxette, Cyndi Lauper, Tina Turner, Dire Straits, Prince, Bryan Adams, Billy Idol, Simple Minds og mange flere.

80-tallet hadde kanskje mange døgnfluer, men det var også tiåret da legendariske artister og band var på topp. Og det var mange av dem; Elton John, Bruce Springsteen, David Bowie, Michael Jackson ... .

Nå er det kanskje slik at de fleste husker best det tiåret de selv var unge. Likevel, 80-tallet var best!

Nina Skyrud

Journalist og Signert-skribent i Romerikes Blad.

Det var tiåret da vi danset til Van Halens «Jump»: «I get up, and nothin' gets me down».

Det var tiåret da vi visste at det var vanskelig å få seg jobb, men hvor vi aldri var i tvil om at vi skulle og måtte klare det. Det var tiåret da alle skulle bli økonomer. Det var tida da studierenta var 11 prosent og boligrenta mye høyere – men vi danset til «Don't let the sun go down on me» og så lyst på framtida.

Selv da de økonomiske nedgangstidene kom, hadde vi med oss 80-tallets optimisme i bagasjen.

Det var det tiåret hvor det fortsatt var status for bedriftseiere å skape arbeidsplasser.

I ettertid kunne man kanskje ønske at færre hadde blitt økonomer uteksaminert fra BI og Handelshøgskolen hvor det å kutte kostnader ser ut til å være de eneste verktøyene studielånet finansierte.

Det var ikke bare Bonnie Tyler som hadde brede skuldre og opptupert hår.

Vi jentene gikk rundt med permanentkrøller i hvite bluser med store puffermer, inspirert av prinsesse Dianas brudekjole.

Gutta hadde røde, eller svarte skinnslips og nesten like brede puter i jakka, som gjerne var kort til livet.

På starten av 80-tallet gjorde en som ikke var utdannet økonom, men lege, Ola Mæle, det stort med BikBok. Han satset på å gi det norske markedet noe som manglet. Snart hadde alle en Poco Loco-genser. Og hvis noen tror hullete olabukser er noe nytt: De var hete også da.

Vi laget italiensk, eller amerikansk gryterett fra Toro på lørdagene og firkantet pizza med kjøttdeig i langpanna i komfyren. Ikke alt var bedre før.

Det var tiåret da vi kunne høre musikk mens vi gikk rundt, fordi walkman hadde kommet. Med CD-spilleren slapp vi å velge mellom ren lyd fra en platespiller som måtte stå i ro, og grumsete fra en kassettspiller.

Men i bilen spilte vi fortsatt kassetter til båndet surret seg fast og vi måtte snurre det stramt igjen med en kantete kulepenn slik at vi kunne høre «Just around the corner» med Cock Robin enda noen ganger.

Nå kan vi høre den fine 80-tallsmusikken med god lydkvalitet. Bare å nyte det!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags