«At menn ikke gråter, er en myte som holder på å smadres»

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

KJEMPETILBUD: Nå får du tilgang til RB+ for kun 1 krone i en hel måned!

Meninger

At menn ikke gråter, er en myte som holder på å smadres. Tårene rant i strie strømmer i torsdagens episode av «Paradise Hotel». Da ble Joachim Solvang (26), Mathias Haugsdal (22) og Haakon Gulla Pedersen (20) sendt hjem. Tv-serier for ungdom er for meg en viktig kilde til å skjønne hvordan ungdom har det og ter seg i 2017. Gjennom Paradise har jeg skjønt hvor utbredt tatovering er, at unge menn vær så god må ha trente kropper og at ungdom i større grad er åpne for bisex. Brannmannen Joachim Solvang fra Fredrikstad gråt flere ganger i Paradise de få dagene han var med i serien. Aller mest da han ble stemt ut. Slik begrunnet han tåreflommen i Dagbladet:

Jeg er en følsom fyr, men følelsene kom litt ekstra fram på tv. Vennene mine sier at de aldri har sett meg gråte så mye. Det ble litt for mye, men jeg er jo en gutt som bryr seg.

Det er kanskje ikke så rart at gutter i større grad viser følelser. Menn er helt klart blitt mer androgyne, ikke bare i væremåte, men også i stil og utseende. Det skyldes nok at mødrene i stor grad regjerer i hjemmene, men også at jentene har stor definisjonsmakt i venneflokken. Å nærme seg kvinners måte å uttrykke det å være lei seg, i sorg eller sint ved å gråte, virker som en naturlig prosess.

Den gråtende mannen er nok bare delvis ferskvare i historien, selv om vi ikke skal lenger tilbake i historien enn 1995 for at tittelen «Store gutter gråter ikke» – en norsk dokumentarfilm av Sigve Endresen om rehabilitering av narkomane vinningsforbrytere – ga umiddelbar mening.

Ifølge forskning.no, er det historisk en helt annen holdning til gråt og selvkontroll enn vi har hatt fram til i dag. Idéhistoriker og psykoterapeut Claes Ekenstam har studert menn og tårer gjennom historien. I for eksempel Homers Iliaden og Odysseen flyter tårene. Den store helten Achilles kaster seg på marken, river seg i håret og hyler som et barn når han får vite at en nær venn er død. Å gråte er universelt menneskelig. Men alle følelsesuttrykk er foranderlige. De blir kulturelt påvirket. I tidligere tider var det vanlig både for kvinner og menn å gråte mye, også i offentlige sammenhenger. Som terapeut har Ekenstam sett hvor vanskelig det kan være for moderne mennesker å gråte, og da særlig for menn.

Ideer om impulskontroll går langt tilbake blant annet i kristendommen. Men Ekenstam mener at tendensen blir særlig sterk etter industrialiseringen. Ifølge han har den gjeldende normen vært:

Brystet ut, magen inn, står det i alle bøker om etikette. Hva gjør man da? Jo, man undertrykker gråt, og man undertrykker også glede.

Kan menn bli gladere av å gråte mer, er det dem vel unt. Dobles markedet for Kleenex – slik atferden til Paradise-guttene tyder på – kan du tjene gode penger på menns tårer. Kursen til Kimerberly-Clark Corp – selskapet som produserer Kleenex – har steget med 28 dollar siden 2014.

Magne Storedal

Ansvarlig redaktør

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

mast@rb.no

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags