«Lå det en sammensvergelse bak valget av Gardermoen?»

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

I juni 1988 vedtok et knapt stortingsflertall med 81 mot 76 stemmer at Hurum skulle få landets nye hovedflyplass. Etter 30 års lokaliseringsstrid var det endelig bestemt: Buskerud skulle bli landets fremste vekstfylke. Romerike var i sjokk siden regjeringen Brundtland på forhånd anbefalt oss. Men flyplassvedtak i Norge er jo ikke bindende før kongen har klippet snora. Hobøl i Østfold ble bestemt allerede i 1973, og ikke lenge etter vedtak nummer to kom tåka sigende inn over Hurumlandet. Værmålingene slo fast at dette alternativet var uegnet, og 8. oktober 1992 landet Stortinget for tredje og siste gang – på Gardermoen. Uten Hurum-tåka ville vår region vært litt i bakevja i dag.

Denne uka kom boka «Hvem drepte Jan Wiborg?» av forfatteren og journalisten Knut Lindh. Han tar for seg sivilingeniøren og Gardermo-kritikerens tragiske død i København sommeren 1994. Wiborg ble funnet død etter et fall fra vinduet på hans hotellrom. Dansk politi og norsk påtalemyndighet konkluderte med selvmord. Lindh er overbevist om at han ble myrdet.

Wiborg var svært kritisk til værmålingene som førte til at Hurum-alternativet ble skrinlagt. Han analyserte dem og mente de var manipulert. Han hevdet å sitte på avslørende dokumentasjon som ville vise at Gardermo-valget i realiteten skyldtes skandaløst juks. Han døde før han rakk å bevise påstandene.

Lindh leverer en grundig journalistisk bearbeidet bok, og er overbevist om at ingeniøren ble tatt av dage av dem som fryktet avsløringene. Han svarer ikke på spørsmålet i selve boktittelen, men overlater til leseren å trekke konklusjonen om hvem som hadde interesse av at det angivelige komplottet ikke ble avslørt.

Konspirasjonsteorier kan være svært underholdende lesestoff, men påstandene om en sammensvergelse fra lyssky Gardermoen-krefter er ikke av ny dato. Dette er slett ikke den første boka i rekka om Wiborgs skjebne. I 2000 kom journalist Ebbe Ording med «Historien om Gardermoen – et nasjonalt bedrageri», og også Ording mer enn antyder at Wiborg ble tatt av dage for å hindre en storpolitisk skandale. Ording har for øvrig som NRK Brennpunkt-journalist lansert en alternativ teori i trippeldrapssaken på Orderud gård i 1999 om at Anne Orderud Paust og ektemannen Per Paust var tilknyttet de hemmelige tjenestene.

En stortingsoppnevnt kommisjon ledet av jusprofessor Eivind Smith gransket Wiborgs dødsfall på nytt i 2001. Den kom til samme konklusjon som politiet; at dødsfallet med stor sannsynlighet var et selvmord.

Det sies at det ikke finnes halve komplotter. Konspirasjonen er alltid total. I så fall må også granskingskommisjonen være en del av dette. Derfor må man enten tro på sammensvergelsessammensuriet. Eller man kan la det være. Det er jo også mulig å argumentere for at Gardermoen var det beste valget, og at den deprimerte ingeniørens dødsfall var en personlig tragedie.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken