Gå til sidens hovedinnhold

«Tro er en personlig sak»

Artikkelen er over 4 år gammel

Å arrangere gudstjenester, selv om det kalles dialogmøter, hører ikke lenger til under skolens oppgaver.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Også i RB lørdag 19. november er debatten rundt skolegudstjenester i gang igjen. Debatten går selvsagt også blant politikerne med KrF i spissen. Selv om jeg er medlem av Den norske kirke, er jeg i denne saken helt enig med Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund: «La foreldre ta ansvar for å bringe barna sine til kirken». Det å arrangere gudstjenester, selv om det kalles dialogmøter, hører ikke lenger til under skolens oppgaver. Tro er en personlig sak. Den norske kirke og andre trossamfunn kan selvsagt invitere skolene til gudstjeneste etter skoletid som en skoleavslutning. Kirkene er ofte stappfulle julekvelden. En slik ordning vil kanskje bidra til økt oppslutning om Den norske kirke. Trosspørsmål har altfor lenge fått lov til å prege politikken i Norge. Heldigvis har vi ikke lenger en statskirke.

Stille opp selv

På den annen side er også jeg opptatt at vi tar vare på vår kulturarv og tradisjoner. Jeg tror ikke det gjøres best ved å skape splid allerede i skolen. Da bør de som ønsker å ta vare på tradisjoner, som en julegudstjeneste er, personlig stille opp. Det bør ikke lenger være slik at det er et samfunnsansvar. Kirken er kanskje redd for å miste tilhengere. Når det går opp for folk at de faktisk må bidra selv, tror jeg faktisk oppslutningen om kirken kan øke. Jeg går selv i kirken så ofte jeg kan. Den er et fint sted for ettertanke og ro, og samtidig et sted der en kan få kulturelt påfyll.

Betale kontigent

Jeg har tidligere tatt til orde for at statens subsidiering av trossamfunn må opphøre. De som ønsker å tilhøre et trossamfunn får begynne å betale kontingent. I fredagens RB kunne vi lese at Den romersk-katolske kirke i 2014 mottok 62,9 mill. kr. Det var 449 kr pr. medlem. I tillegg mottar trossamfunnene også et beløp pr. medlem fra kommunene. Hvor mye dette utgjør totalt over statsbudsjettet vet jeg ikke. Det er i alle fall betydelige beløp som kan brukes til bedre formål, som blant annet helsetjenesten. Grunner til at statsstøtten må fjernes er mange: Juks med medlemstall (jmf. jukset i den katolske kirke), støtte til samfunn som faktisk bryter norsk lov (likestilling mellom kjønnene i moskeer), folk som bedriver helbredelse over telefonen, trossamfunn som lurer penger fra folk m.m. Det koster også staten en del å administrere ordningen, passe på at de holder seg innenfor loven og ikke jukser. Det er ikke statens oppgave å kontrollere det indre liv i trossamfunnene.

Det må fortsatt være samfunnets oppgave å ta vare på vår kulturarv. Det vil si våre kirker med vedlikehold av disse, og at det sørges for tilstrekkelige områder til gravplasser med tilsvarende vedlikehold.
 

Kommentarer til denne saken