Jeg er OK, du er OK!

Det blir utvilsomt lysere for alle, hvis man ser på seg selv og andre med et positivt blikk

Det blir utvilsomt lysere for alle, hvis man ser på seg selv og andre med et positivt blikk

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

I jakten på målet om å bli klokere, får man av og til noen enkle råd som faktisk kan være til hjelp. Det skjedde meg for noen år siden. Jeg overvar en seanse som egentlig var ment for arbeidssøkende og handlet om hvordan man omgås på jobben.

På illustrasjonen som ble vist, var det fire bokser. I dem sto det fire setninger som fortalte noe om hvordan man ser på seg selv og hvordan man ser på andre mennesker. I boksene sto det:

«JEG er OK, DU er OK»

«JEG er ikke OK, DU er OK»

«JEG er ikke OK, DU er ikke OK»

«JEG er OK, DU er ikke OK»

Rådet gikk ut på at det meste fungerer best mellom mennesker som befinner seg i den første boksen, altså ser på seg selv som helt OK, og også ser på andre som det. Det handler altså om selvtillit, samtidig som man har respekt for det andre har å komme med.

Jeg er helt sikker på at livet blir lettere å leve dersom man klarer å være i boks nummer én, uten at det dermed er sagt at det alltid er enkelt. Vi har alle våre mørke dager hvor selvtilliten skranter, speilbildet er begredelig og verden går oss imot.

Da kan det føles irriterende med verdensmestre som tilsynelatende sklir fram på et bananskall, strutter av engasjement og ser godt ut. Men det er jo ikke deres skyld at andre er i «Jeg er ikke OK»-boksen.

Vi har alle våre gode og dårlige sider. Hvis man liker en person, har man lett for å forstørre de gode: Se det som er positivt og framheve det positive personen bidrar med. Liker man personen dårlig, er det lett å gjøre det motsatte, forstørre små feil eller dumheter til noe mye mer enn hva de egentlig er.

Men hvorfor liker man ikke den andre? Kanskje er vi for lite flinke til å spørre oss selv om det egentlig har noe med oss selv å gjøre? Har vi havnet i «Jeg er ikke OK, du er ikke OK»-boksen? Er vi sjalu, fordi personen har noe vi skulle ønske vi selv hadde?

Hvis man føler at man ikke lykkes på jobb, kan det være lett å angripe småfeil hos kolleger. Da er det lett å skli over i «Jeg er OK, DU er ikke OK»-boksen, også. Men det er lite konstruktivt å fokusere på andres feil i stedet for å gå i seg selv og spørre: Kan jeg også gjøre noe for å bli enda bedre?

Det blir utvilsomt lysere for alle, hvis man ser på seg selv og andre med positivt blikk.

Det handler vel egentlig om å se det beste i folk. Hvis man ikke alltid er enig, handler det ikke nødvendigvis om vrangvilje, men om at man har forskjellig oppdragelse, erfaring eller kompetanse. Det kan også handle om makt, konkurranse og posisjon. Ingen er bare gode og rause hele tiden. Perfekte mennesker finnes ikke. Jeg kjenner i hvert fall ingen. Men hvis man føler seg angrepet og klarer å forstå at det kan ligge andre ting bak, både hos en selv og hos andre, klarer man kanskje å takle det som kan føles urettferdig på en konstruktiv måte. Om ikke annet, lærer man mer om hvordan folk, inklusive en selv, egentlig er, på godt og vondt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags