Gå til sidens hovedinnhold

«Grisebillig julemat er verken usmakelig eller respektløst»

Artikkelen er over 5 år gammel

RB MENER Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Anders Rodem (16) fra Lillestrøm fanget opp priskrigen på julevarer via nettavisene og bestemte seg for å se hva han kunne få for 20 kroner. Og det var ikke lite, siden prisen på pepperkaker, surkål, marsipan, risengrynsgrøt, julegløgg og julepølser er satt til 1,2 og 3 kroner. For å nevne noe. Varene er like billige i alle butikkene til de tre store kjedene. Kjøpmennene er pålagt å selge med betydelig tap for å lokke til seg kundene og for å unngå jumboplassering på den innflytelsesrike matbørsen til VG. Andre kremmere nekter å bruke ordet «tap» og snakker isteden om «investering i fornøyde kunder».

At noen hver av oss kan komme til å brenne inne med et aldri så lite restlager av julegodter i år, er meget sannsynlig. Forbrukerne vet å benytte seg av tilbud når de er gode, og det er tross alt begrenset hvor mye julepølser vi orker å stappe i oss utover på nyåret. Flere butikker har innført begrensninger på hvor mye billig julemat hver enkelt kunde kan plukke med seg.

Den elleville priskrigen skaper både glede og forargelse. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) hyller prisdumpingen som kommer forbrukerne til gode, mens bøndene raser. Leder Lars Petter Bartnes i Bondelaget mener «julekrigen» er usmakelig og dumpingen respektløs overfor norske matvareprodusenter, fordi den ikke speiler råvarekostnaden og den innsatsen den norske gårdbrukeren legger ned.

Vi klarer imidlertid ikke å mobilisere moralsk indignasjon og rettferdig harme over at julepølse en liten periode er billigere enn kattemat.

Isteden gleder vi oss over at norske forbrukere en sjelden gang kan nyte godt av konkurransen mellom kjedene. Produsentene får sin pris uansett.

Priskrig oppunder jul er ikke noe nytt. De siste årene har det spesielt vært dumpet mye frossen tynnribbe, og prisen har beveget seg ned mot 15 kroner kiloen. Leder av Matmaktutvalget, tidligere KrF-politiker Einar Steensnæs, uttalte for noen år siden at man burde vurdere forbud mot prisdumping og grisebillig svineribbe. Det er å begynne i feil ende.

Isteden bør myndighetene ta tak i den konsentrerte kjedemakten der tre store kjeder kontrollerer 99 prosent av dagligvaremarkedet i Norge og sitter med bukta og begge endene med både detalj- og leverandørnivå. Makten i bransjen er samlet på så få hender at konkurransen svekkes. En annen konsekvens er at mindre leverandører i liten grad har mulighet til å nå fram med sine produkter. Utvalget blir ensformig og kjedelig. Den konsentrerte kjedemakten er naturligvis en langt større utfordring enn en sjelden priskrig som kommer forbrukerne til gode. Nyt det så lenge det varer.

 

Kommentarer til denne saken