Gå til sidens hovedinnhold

«Det var da den butikkansatte innrømmet at det fantes et hemmelig lager»

Artikkelen er over 5 år gammel

Apropos Dette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er tomt for julebrus fra Hamar i så å si alle butikkene på Jessheim og, etter hva jeg forstår, i resten av landet også. I november bugnet det. Men ettersom flaskene nærmest er «gitt bort» til hamstrende bruskunder, er det ingen igjen til oss som ikke har vært på banen, men som gjerne skulle nyte den tradisjonsrike julebrusen i julen til ordinær pris.

Nå vil noen sikkert slå meg i hodet og si at julebrusen ikke er fra Hamar, men fra Lillehammer. Det skal ha vært en konflikt mellom de to stedene om hvem som lager den gylne brusen med den koselige, litt gammelmodige etiketten illustrert av Per Solheim.

Om dette er en oppkonstruert konflikt laget av en smart markedskonsulent, vet ikke jeg.

Det jeg vet, er at den karamellsøte brusen ble laget av Hamar Bryggeri i alle år. Det vet alle fra Hedmark som har levd en stund.

Først i 1988 skiftet den navn til Hamar Lillehammer Julebrus etter at Nora Industrier hadde kjøpt opp bryggeriet.

I gamle dager var den ikke å få tak i utenfor Hamar Bryggeris nedslagsfelt. Vi måtte hjem til Solør for å nyte den.

Det er derfor ikke første gang jeg har jobbet hardt for å sikre meg brusen som passer til alt fra pepperkaker til julelefse.

Nå er det Ringnes som produserer julebrusen.

I 2007 gikk butikkene tomme. Jeg meldte meg inn i gruppa «Det finnes bare en julebrus: Hamar & Lillehammer Julebrus» på Facebook, lykkelig over å være i et fellesskap med likesinnede.

Vi som har vokst opp med den, gledet oss over at den en gang lokale julebrusen steg i popularitet også på Romerike og i Oslo og Akershus. Vi ble bortskjemte med at det var Hamar Julebrus å få tak i helt fra senhøsten til langt ut i februar.

Det førte til et hopp på badevekta og det gikk opp for meg at jeg bare burde drikke julebrus i jula.

Selvdisiplinen er skrøpelig så hamstring er utelukket.

Det var derfor med skrekk vi konstaterte at det var tomt.

Dagligvarekjedene har nådd toppen av pallen i det store hvordan-irritere-kundene-mesterskapet: Gått tom for tradisjonsrike varer mange kommer til å savne, mens det sitter noen på store lagre med marsipan og julebrus som de bare måtte kjøpe, fordi den var så billig. I verste fall står flaskene med de, for mange, kjære dråpene nå i en eller annen garasje og blir så gamle at de må kastes.

– Har dere virkelig ikke julebrus fra Hamar? Spurte jeg.

Det var da den butikkansatte innrømmet at det fantes et hemmelig lager.

De hadde rett og slett fjernet de siste flaskene fra butikken for å kunne tilby den til kunder som spurte. En smart butikksjef hadde forutsett reaksjonene som ville komme.

De to vi sto og snakket med, ble ivrige. De skulle også ha. Med hver vår sixpack med klirrende glassflasker gikk mot kassa mens vi bar erobringen som om den skulle være den dyreste vin.

Det var noen av de siste flaskene før det ble tomt i den butikken også.

Kommentarer til denne saken