«Jeg har venninner som ikke vil til syden før de har gått ned nok i vekt»

SELvBILDE: Jeg tok helfigurbilder i undertøy mens jeg studerte alt jeg ikke likte ved meg selv. Jeg innså at jeg hadde to valg. La meg selv forfalle enda mer, og ødelegge livet før fylte 20, eller ta tak i det og få et bedre liv.Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

SELvBILDE: Jeg tok helfigurbilder i undertøy mens jeg studerte alt jeg ikke likte ved meg selv. Jeg innså at jeg hadde to valg. La meg selv forfalle enda mer, og ødelegge livet før fylte 20, eller ta tak i det og få et bedre liv.Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

En av de største utfordringene en kvinne har gjennom livet, er å elske seg selv.

Vi gjennomgår mange fysiske og psykiske endringer i flere stadier. Presset knyttet til kropp, utseende, klær, sminke og tilbehør er konstant via reklame og medier. Det morsomste er kvinnemagasiner om å være fornøyd med seg selv, samidig som de er stappfulle av reklame om slankepiller, og artikler som heter «Hvordan gå ned 3 kg på en uke». Hvis de er ekstra ironiske, slenger de med en vareprøve på en sportsbh eller lignende i størrelse XS.

Hvorfor så bekymret?

Jeg kjenner noen som prioiterer trening fremfor venner og familie, som aldri kan unne seg den minste ting av frykt for å gå opp i vekt, eller bli sett på som late om de hopper over en treningsøkt for å kose seg litt. Noen kan ikke gå utenfor døren uten løsvipper, sminke og hår i orden. Jeg har venninner som ikke vil til syden før de har gått ned nok i vekt fordi de skammer seg for hvordan 5 kg ekstra ser ut på stranda. Hvorfor i alle dager skal vi bekymre oss så mye? Hvorfor bryr vi oss så mye om hva andre synes om oss?

Jeg skriver dette, selv om jeg er en av dem. For fem år siden tenkte jeg slik konstant. Jeg har nesten alltid vært overvektig. Jeg tenkte jeg måtte slanke meg, og jeg skammet meg hver gang jeg spiste kake i bursdager eller om kjøpte en sjokolade.

Til slutt orket jeg ikke bry meg om noe, og gjorde som jeg ville. Det eneste jeg følte meg komfortabel i var tights og joggebukse. Jeans var for stramt, og jeg ville ikke innse hvor mye jeg hadde lagt på meg. Shopping med venninner var flaut, jeg kunne ikke handle i samme butikker som dem. Da jeg var 19 flyttet jeg for meg selv, og en dag innså jeg hvor jeg var på vei. Jeg var feit, levde et usunt og dårlig liv. Jeg følte meg sliten hele tiden, fysisk og psykisk.

Forfalle enda mer?

Jeg tok helfigurbilder i undertøy mens jeg studerte alt jeg ikke likte ved meg selv. Jeg innså at jeg hadde to valg. La meg selv forfalle enda mer, og ødelegge livet før fylte 20, eller ta tak i det og få et bedre liv. Valget var forholdvis lett. Dagen etter meldte jeg meg inn på treningsstudio og begynte å trene 4-7 ganger i uka.

Jeg har gått ned over 20 kg og endret livsstil totalt. Selv om det går sakte er jeg stolt av meg selv, og hundre ganger mer fornøyd med livet. Jeg liker meg selv mer og mer, selv om jeg fortsatt ikke er noen Miss Universe-kandidat. Jeg har ikke noe nazi treningsregime, spiser godt og sunt, men av og til søppelmat. Jeg føler meg mer opplagt og gruer meg ikke lenger til bikinisesongen. Å kunne se seg i speilet og føle at man ser flott ut er en undervurdert følelse.

Folk må få bruke løsvipper og sminke. Men alle hadde godt av å slappe litt mer av på utseende og kropp. Er du misfornøyd, gjør noe med det. Ikke la utseende og vekt styre livet. Du er sjefen.

Silje Stavsøiens blogg finner du her

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags