Gå til sidens hovedinnhold

«Ved en inkurie ...»

Artikkelen er over 5 år gammel

Kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg må innrømme at jeg lo høyt da jeg åpnet mandagsavisa på meningssidene og så bildet av Siv Jensen, angivelig tatt valgnatta i 2013. Jo da, leppestift-kjolen stemte, men illustrasjonen til kommentaren til valgekspert Svein Tore Marthinsen var slett ikke Frp-lederen, men komiker Bjarte Hjelmelands elleville parodi av «Mooorna, Jens!» fra «Gu kor gøy» med Riksteatret.

En morsom forveksling, men også en pinlig feil. Vi beklaget og rettet på nett og papir som en seriøs avis alltid skal gjøre, og håpet saken var over med det. Men så la Bjarte Hjelmeland ut bilde av RBs blunder på sin Facebook-side: «Her er Siv Jensen på valgnatta, skriver Romerikes Blad. Er det ... eller er det ikke? Jeg ble med ett selv litt usikker.»

Så ringte TV 2 og fagbladet Journalisten, og vi svarte som sant er: «Sjelden har vi i RB hatt bedre bruk for ordet inkurie ...» (Inkurie er latin og betyr uaktsomhet eller forglemmelse, og er et veldig greit uttrykk å ty til for å forklare situasjoner der alt som kan gå galt, går galt).

Det er påkrevet å legge seg flat og beklage blingsinga, men samtidig må vi le av tabben med stor underholdningsverdi. Som NRK-legende og humorist Herbjørn Sørebø uttalte: «Den som ikkje har evne til å le av seg sjølv, har snart ikkje noko å le av i det heile.» Heldigvis tar også finansministeren blunderen med et smil. Takk for det, Siv Jensen.

I Romerikes Blad har vi en egen pris på det årlige redaksjonsseminaret: «Største tabbe på trykk», heter den. Prisen er en gammel, forgylt skrivemaskin, for øvrig sprøytelakkert av Kay Stenshjemmet, eller Kay Sykehjemmet som en frilanser kom i skade for å skrive under et av bildene hans.

Som mangeårig medlem av juryen har jeg i herværende spalte delt med leserne hva menneskelig svikt og et automatisk ordrettingsprogram kan føre til av viderverdigheter.

Vandrepokalen er naturligvis ikke en hyllest av trykkfeil, men en selvironisk påminnelse om at det er menneskelig å feile, og at vi hele tiden må skjerpe oss når vi jobber under tidspress. Neste utgave er alltid rett rundt hjørnet, men verst er det for nettjournalistene som jo helst skal publisere kvarteret før umiddelbart. Det er ingen unnskyldning for feil som irriterer leserne, men det er en forklaring på hvorfor bommerter blir begått.

Fra de siste årene kan jeg nevne noen strøkne RB-eksempler: Den koselige bibliotekaren Marianne Bøe Jervell ble til Marianne Bøegjævel på trykk (ikke spør hvordan det er mulig), og kona til 1814-Carsten på Eidsvoll ble til fru Anker Hansen. Sånn går det når kulturjournalister skal dekke både grunnlovsjubileet og Hotel Cæsar. Vi har omtalt Landsforeningen mot eldre og uføre og ditto for stoffmisbruk. Narkoseleger på Ahus er blitt til narkoselger på Ahus, og en kar presterte å få Kongens fortjenstmedalje i ull.

Vi har også skrevet om onanisten som slapp fengsel hvis han bare holdt seg i skinnet.

Selv om det var nettopp dét som var problemet …

Lars MJ Hansen

Kommentarer til denne saken