«Det er utrolig vanskelig for utenforstående å forstå angsten»

Ikke vær redd for å ta imot hjelp, det kan være den eneste tingen som redder deg, gjør deg frisk, skriver Cathrine Flåtten.

Ikke vær redd for å ta imot hjelp, det kan være den eneste tingen som redder deg, gjør deg frisk, skriver Cathrine Flåtten.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

BloggDa jeg gikk på ungdomsskolen, prøvde jeg som alle andre ungdommer, å finne meg selv. Disse tre årene på skolen er ganske avgjørende for hva slags valg du kommer til å ta senere i livet, og får du ikke tak i livet i løpet av disse tre årene, kan de neste årene på skole være tunge. Tøffe valg om framtida, valg om vennegjenger, tørre å si nei til press, og gjøre som du får beskjed om kan være vanskelig. Jeg husker svært godt disse tre årene av livet mitt, de var svær avgjørende og jeg har i dag lært en hel masse av dem.

Les bloggen her!

Jeg ble som 14 åring slått ned av tre «venninner», og tiden etter sleit jeg utrolig mye med min mentale helse. Jeg fikk posttraumatisk stressyndrom, kombinert med sosial angst. Hverdagen som ungdom ble enda tøffere, og hver dag ble en kamp for å være normal, og som de andre på skolen. Jeg har alltid vært en fighter, men sosial angst er ikke noe man kan legge under en stein og som dukker opp fra tid til annen. Den er der, hele tiden, og angsten kjennes på hele kroppen.

Jeg ble redd for store folkemengder, fremmede av alle slag, og turte ikke bruke min stemme til andre enn mennesker jeg kjente godt. Jeg snek på bussen fordi jeg ikke turte å prate med bussjåføren, jeg turte ikke spørre om pose i butikken – spurte ikke personen i kassen om pose, kunne jeg like så godt bære alle varene i armene.

Jeg tok aldri telefonen om ukjente ringte, og jeg ringte aldri mine venninner. Mamma måtte alltid hjelpe meg med å spørre om hjelp i butikker, ringe diverse kundeservice fordi jeg rett og slett ikke turte.

Det er utrolig vanskelig for utenforstående å forstå angsten, og det kan jeg forstå. Det høres utrolig dumt ut, og man virker kanskje utrolig feig. Men det er så ille for dem som sitter med denne angsten inne i seg. Det som kan virke som «piece of cake» for deg, er en ren indre kamp og en svært stressende situasjon for et menneske med sosial angst.

Jeg husker jeg ble andpusten, og kaldsvettet, ble ordentlig kvalm og slet med sterke nerver når jeg MÅTTE ut i situasjoner jeg ikke var komfortabel i. Heldigvis fikk jeg hjelp av en fantastisk psykolog, ved BUP på Grorud, og den dag i dag er angsten minimalisert til de grader. Jeg tør endelig å bruke min mening, stå for den og jeg sier ifra når jeg ikke er komfortabel.

Jeg har lært meg å ta tak i situasjonen, sette meg selv på prøve og «rive av plasteret» så jeg blir flinkere.

Det henger fortsatt noe igjen, men i forhold til hva det en gang var, er det ingenting.

Ikke vær redd for å ta imot hjelp, det kan være den eneste tingen som redder deg, gjør deg frisk. Er du mottakelig, vil det hjelpe!

Har du, eller kjenner du noen med sosial angst?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags