«Selg Nord-Norge»

Bevilgninger som er foreslått tyder på at viljen til å forsvare området ikke er tilstede. Da er det bedre å selge Øst-Finnmark mens vi kan, skriver innsenderen.

Bevilgninger som er foreslått tyder på at viljen til å forsvare området ikke er tilstede. Da er det bedre å selge Øst-Finnmark mens vi kan, skriver innsenderen. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Med bakgrunn i det som kommer frem i media om forsvarets langtidsplan, ser det ikke ut til at det vil komme nok ressurser til at de nordligste delene av landet kan forsvares, i alle fall ikke uten at våre allierte stiller signifikante styrker til disposisjon.

DEL

LeserbrevDen åpenbare aggressor i nord er Russland, en stat som i det siste har vist vilje til å bruke både makt og ukonvensjonell krigføring for å fremme sine interesser. Senest ved å okkupere og annektere Krimhalvøya. De østlige delene av Finnmark peker seg naturlig ut som et begrenset og overkommelig mål for videre ekspansjon. Ved å okkupere Finnmark fra Tana bru og østover kan Russland sikre seg verdifulle fiske- og andre resurser utenfor kysten samt en god buffer mot Nordflåtens hovedkvarter i Murmansk.

Russland har den militære kapasiteten til å erobre dette området på et snaut døgn, eller kortere, om en landsetter styrker innerst i Varangerboten. Da gjenstår det riktig nok å fysisk besette hele området, men holder de østsiden av Tana bru, vil det kreve store styrker å kaste dem ut. Tanaelva blir da Norges nye grense mot Russland.

Vi kan ikke forsvare Øst-Finnmark. Men forsvaret vil hindre dem?

Hvilket forsvar?

På land har vi Garnisonen i Sør-Varanger, omtrent en bataljons styrke, denne styrken må nøytraliseres, noe som kan skje ved et kupp mot Høybuktmoen som ligger praktisk til rett ved en flyplass. Det er riktig nok til enhver tid et antall patruljer ute langs grensa, men disse er for små til å være taktisk signifikante, og kan enten nedkjempes hver for seg, eller en kan la de trekke seg tilbake vest for Tanaelva. Da gjenstår diverse etterretningsinstalasjoner uten kampverdi, og heimevernet. De siste vil kunne lage litt problemer for en angriper. Det er ca 2000 HV-soldater i hele Finnmark, soldater som vesentlig har vaktoppdrag rundt omkring. Disse blir for få og for spredd til å kunne gjøre annet enn å kortvarig sinke et angrep.

Få og ikke særlig brede veier vil nok utgjøre en større hindring enn forsvaret, om Russland bestemmer seg for å angripe Øst-Finnmark. Russerens største problem vil være å ikke sende så store styrker at de ender opp med tidenes trafikk-kork.

Et par fregatter klarer vi å bemanne og sende ut, men båter trenger vann for å flyte, og den russiske nordflåten er ikke ubetydelig. Marinen vil ikke kunne forsvare Øst-Finnmark mot et angrep over land.

Vårt flyvåpen vil kunne gjøre noe motstand, men ved et overaskende angrep spørs det om reaksjonstiden er kort nok. Russland har dessuten selv et par fly basert på Kola.

Da gjenstår spørsmålet om våre allierte, når de våkner en morgen til nyheten om at Øst-Finnmark fra Tanaelva og østover er i Russisk besittelse, vil sende de styrker som er nødvendige for en krig med Russland?

Hvorfor selge?

Siden de bevilgninger som er foreslått for forsvaret tyder på at viljen til å forsvare området ikke er tilstede, i alle fall ikke om det kommer i konflikt med mer prioriterte offentlige oppgaver. Da er det bedre å selge Øst-Finnmark mens vi kan, slik at vi får noe igjen, enn å miste det i en kortvarig krig.

Ved siden av Russland peker Finnland seg ut som en åpenbar interessent. Finnland vil da på nytt få tilgang til isfrie havner. De store havområdene utenfor kysten vil også friste.

Sett fra norsk side er det en fordel at Finland er en vennligsinnet stat, som neppe vil utgjøre noen trussel mot Norge. Finland har i motsetning til Norge en hær, og russerne har nok fortsatt vonde minner om sin siste krig mot Finland.

Dessuten vil eventuelle flyktninger som kommer over grensen fra Russland havne i Finland og ikke hos oss.

Selge de tre nordligste fylkene

Enn om vi selger hele Nordland, Troms og Finnmark?

Ved å selge våre tre nordligste fylker, reduseres forsvarets oppgaver til noe som passer bedre til de bevilgninger forsvaret har.

En ny kjøper kommer på banen nemlig Sverige, og med Finland som buffer mot Russland, og Sverige som buffer mot Finland, er vår sikkerhetspolitiske situasjon straks mer lik den som våre politikere synes å tro at den er.

Betalingen kan skje på avbetaling, med faste årlige beløp i for eksempel 100 år. Penger som kommer godt med når statsbudsjettet skal balanseres og oljeinntektene synker.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags