Gå til sidens hovedinnhold

«Facebook lever av at vi viser ansikt. Hvorfor vil de ikke vise fram sitt eget?»

Artikkelen er over 5 år gammel

Kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvem ringer du til hvis du vil ha tak i sjefen for Facebook i Norge? Du har mest sannsynlig hørt om Mark Zuckerberg. Han er universitetsstudenten som sammen med to andre studenter startet opp det som var tenkt å være et internt nettverk for studenter på Harvard.

Facebook ble noe mye mer enn et studentnettverk. Zukcerberg ble verdens yngste milliardær, og verden fikk noe som best kan sammenliknes med en kombinasjon av avis, postkort, diskusjonsforum, dagbok, fotoalbum og syklubb. Vi gifter oss og skiller oss på Facebook, vi annonserer barnefødsler og valpekjøp. Vi sørger over dem vi har mistet ved å opprette minnesider. Vi får nye venner og forlater venner vi ikke vil ha mer. Vi diskuterer, deler bilder og historier og legger ut ferieminnene våre. Vi forteller hvilke konserter vi skal på og hvilke filmer vi liker. Kort sagt – vi lever livene våre på Facebook. På godt og vondt.

Facebook redigeres etter bestemte retningslinjer. Du kan ikke si hva som helst på Facebook. Du kan ikke vise fram hva som helst heller. Det hevdes at det er større toleranse for rasisme og hatefulle ytringer enn for nakenhet. Om det er sant, vet jeg ikke. Men det som er et faktum er at ansatte i Facebook av og til griper inn og stenger profiler eller fjerner innhold. Men hvem er Facebook? Hva skal til for at de griper inn? Hvor har de kontor? Hvor mange jobber der? Facebook mangler ansikt.

Nylig ble Facebook-profilen til Hege Storhaug stengt. Lederen i Human Rights Service ble kastet ut av Facebook etter at flere hadde rapportert inn at profilen hennes var full av upassende innhold. Den ble åpnet kort tid etterpå. Aftenposten siterer en «talsperson for Facebook» som uttaler at «noen ganger skjer det feil».

En kollega her i RB skulle nylig ha tak i Facebook for å få en kommentar til en sak. Å få tak i Facebook er litt av et detektivarbeid i seg selv.

Du kan ikke søke opp telefonnummeret til Facebook. Det finnes ingen nettside med kontaktinformasjon. Etter mye leting fikk hun til slutt tak i en person som var «talsperson for Facebook i Norge». Vedkommende ga et intervju, men forlangte å være anonym. Facebook har nemlig en policy om at talspersoner skal være anonyme når de uttaler seg offentlig.

Eksemplene er mange. Bare prøv å google «talsperson for Facebook» og du vil se at når Facebook uttaler seg om en sak – så gjør de det anonymt.

Facebook lever av at vi deler og viser ansiktene våre. Hvorfor vil en organisasjon som lever av åpenhet skjule sitt eget ansikt?

Hva er det som gjør at Facebook forlanger anonymitet i offentligheten når de selv forvalter en hel verden av åpne fjes?

Et annet paradoks er jo at vi tillater Facebook å skjule sitt ansikt. Pressen har sitt kildevern, men det er forbeholdt kilder som trenger beskyttelse. Hvordan Facebook har greid å skaffe seg en rett til anonymitet i den offentlige debatten er vanskelig å forstå.

Kommentarer til denne saken