Den vanskelige glommakryssingen

Av
DEL

Kronikk Glommakryssingen er blitt en sak der det kan presses fram løsninger som vi vil angre på i ettertid. I stedet for å ta Fet kommunestyrets vedtak på alvor, foreta en grundigere utredning samt foreta tilpasninger i E2 alternativet, er det A2 Statens vegvesen har bearbeidet på en detaljert måte. E2 blir påstått å være for dyr og Regjeringen er ikke villig til å dekke merkostnaden. Køene står, pendlerne blir mer og mer frustrerte og det presses forståelig nok på for å få et vedtak i saken.

Hovedfokus er kostnadene

Jeg har fulgt saken i mange år og hadde også anledning i kraft av tidligere stilling å sitte i ei ekstern gruppe som Statens vegvesen opprettet. Vi ble jevnlig innkalt til informasjonsmøter. Tidlig slo det meg at selv om E2 scorer best på ikke-prissatte verdier, ble dette fort trumfet med kostnadskortet. Hvor sikre kan vi da være på at kostnadsbildet som presenteres, og som kan bli helt avgjørende for trasévalg, faktisk er riktig?

I den siste forsendelsen fra Statens vegvesen til Fet kommune sommeren 2019 skriver Statens vegvesen at A2 er kostnadsberegnet til 2.876 millioner og E2 til 4.336 millioner. Det er tatt forbehold om feilmarginer på pluss/ minus 25% på begge alternativene. Dersom A2 sprekker med 25% og E2 holder kostnadsanslaget, skiller det 800 millioner kroner på de to alternativene. Dersom E2 i tillegg skulle bli 10% billigere enn kostnadsoverslaget, skiller det 300 millioner.

Dette er en lek med tall, men det er et faktum at A2 skal bygges i de to mest kvikkleireutsatte områdene i Fet. En stor trafikkmaskin skal anlegges nord i Sundevja på østsida, og vegtraséen skal bygges ut i Holedalen på vestsida. E2 vil kunne berøre kvikkleiresone i området ved Stintevja, men her er mulighetene større for å justere traséen. Mye av E2 vil dessuten gå i solid fjell.

Riksantikvaren

Det blir vist til at Riksantikvaren har trukket innsigelsene mot A2. Det betyr ikke at Riksantikvaren foretrekker A2 framfor E2. Det har Riksantikvaren gjort klart. Men heller ikke en Riksantikvar har mye å stille opp med når etaten ble presentert for en kostnadsforskjell på 1,5 milliarder.

Støy

Det er ingen tvil om at A2 vil forårsake støyplager for langt flere enn E2. A2 følger den gamle hovedvegen og det er her sentrale institusjoner og mange boliger ligger. A-magasinet for 18. januar 2019 har hovedtema Støyplager. «Søvnmangel, stress, overvekt, hjertesykdommer og død. Bråk er langt farligere enn forskerne har trodd», slås det fast. Og den suverent største kilden til støyplager er veitrafikk, slår Det europeiske miljøbyrået EEA fast. Dette er ikke noe problem blir det hevdet, for Statens vegvesen vil tilby støyskjerming. Javel? Hva koster det og kan vi stole på at alle som rammes vil få hjelp? Er det så at vi igjen overser viktige erfaringer fra forskningen fordi det er hensiktsmessig? Lukkes også øynene for det uheldige i at Kringenvegen blir en sentral gang- og sykkelvei samtidig som bilene skal benytte denne til og fra boligene som ligger her?

Anleggsperioden

Det er først og fremst dem som er fanget i køen, samt næringslivet, som presser på for at politikerne i Lillestrøm kommune skal vedta A2-traséen slik at det kan bli fortgang i saken. Når vedtak er fattet kan reguleringsarbeidet starte. Dette kan gi overraskelser og høyere kostnader knyttet bl.a. til kvikkleire. Dersom disse utfordringene lar seg løse og eventuell merkostnad kan finansieres, kan anleggsarbeidene starte. Da skal det anlegges en 4 felts veg i dagens trasé. Det skal bygges en totalt 36 meter bred bru, fordelt på 4-felt, 2-felt lokalbru og gang/sykkelbru. 4-feltsbrua skal stå ferdig før dagens bru rives og ny lokalbru bygges. Dette vil ta tid og hele denne perioden skal pendlerne komme seg på jobb. Dersom E2 velges kan anleggsarbeidet skje uavhengig av dagens trafikkavvikling. Snora kan klippes ved Kringenkrysset og Merkja og helt ny trasé kan tas i bruk. Viktig å være klar over at kostnadene ved å bygge ny lokalbru, når dagens bru bør skiftes ut ca. 2040, er innarbeidet i kostnadene ved E2.

Politikerne presses

Politikerne i Lillestrøm kommune er satt i en skvis, og det forventes et vedtak i saken med det første. Dette er en så stor og viktig sak at hastevedtak må unngås. Uansett vil det gå mange år før ny bru står klar. Derfor må det settes inn tiltak som bidrar til at pendlerne, næringslivet og omkringliggende kommuner imøtekommes. Ved å sette inn busser/pendlerbusser i morgen- og ettermiddagsrusjet samt foreta utvidelse av vegen inn mot brua på østsida, vil antall biler på vegen raskt avta. Samtaler og samarbeid mellom sentrale og lokale politikere kan så føre til gode og framtidsrettede løsninger for ny bru.

Anna Kristine Jahr Røine, Fetsund

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken