«Er det motstand mot kommunereformen som binder Romerike sammen?»

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL
De siste 20 årene har verden endret seg mer enn i de forutgående 2000 årene. Tross periodevis høylytte protester og aktiv motstand mot «alt det nye» skjer endringene stadig raskere. En av de store utfordringene vi nå står foran er å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn i framtiden. For å lykkes med det har regjeringen med Stortinget i ryggen, bla vedtatt å gjennomføre nødvendige kommune- og regionreformer. 

Leserinnlegg

Prosessene rundt kommuneformen kan ellers en del steder minne om det Machiavelli erfarte i sin virksomhet i renessansens Firenze. Machiavelli, av noen kalt verdens første rådmann, sier i boken «Fyrsten» fra 1532, bla dette:

«Det finnes ikke noe mer vanskelig å gjennomføre, med mindre sjanse for suksess og med større potensial for fare, enn å initiere en forandring, en overgang fra gammelt til nytt. For reformatoren har fiender i alle dem som lever godt under dagens system og bare lunken støtte hos dem som kanskje kan komme til å få det bedre. Denne lunkenheten har delvis sitt opphav i den basale menneskelige egenskap som sier at vi aldri egentlig tror på noe som helst uten at vi faktisk selv har hatt erfaring med det..»

Nyttig å huske når det butter imot. Samtidig «vet alle» at å opprettholde dagens kommunestruktur, som for øvrig er fra tiden med ettøringer, melkeramper og slåttonn med hest, ikke er mulig. Til det er utfordringene for store. Det hjelper heller ikke å stikke hodet i blåleira og håpe at ting skal gå over.

Reformene går ikke over. Forvaltningsnivåene må tilpasses en ny virkelighet. Å bevare velferds- og tjenestetilbudene og videreutvikle de grenseoverskridende bo- og arbeidsmarkedene krever sterkere og mer robuste kommuner. Det betyr endringer i organisering og struktur. Som igjen innebærer sammenslåinger.

Reformene er som Machiavelli peker på, helt nødvendige overganger fra gammelt til nytt.

I likhet med landet for øvrig vil det sentrale Østlandet, fra Hamar via Romerike og nedover til de folkerike områdene på begge sider av Oslofjorden, bli forandret. Østlandet har om få år langt færre og større kommuner og et helt annerledes regionnivå.

På Romerike tar man egentlig ikke del i reformarbeidet. De fleste kommunene har for lengst avvist både begrunnelsen for og innholdet i kommunereformen. Dels fordi noen mener at dette er en «Høyrereform» og da er man av prinsipp imot, men viktigst er likevel at man ganske så sikkert «vet» at egen kommune vil klare seg best alene i framtiden. 

Små unntak finnes. Aurskog-Høland søkte østover og slår seg sammen med lille Rømskog. Hurdal innser at størrelse og flyplass betyr mye, hever seg derfor elegant over Nannestad og Eidsvoll og er i dialog med Ullensaker. Et lite øyeblikk trodde også noen at Skedsmo, Fet og Sørum ville forhandle seg fram til å bli landets 6. største kommune. De gikk imidlertid raskt hver til sitt. 

Status er uansett at 6 kommuner på Nedre og 4 kommuner på Øvre ikke deltar i regionreformarbeidet. 10 av Romerikes 13 kommuner med 85 % av innbyggerne – 231.000 – har således valgt reformen bort.

Reformarbeid og sammenslåingsprosesser som pågår for fullt ellers på det sentrale Østlandet betraktes fra sidelinjen. 

Når man samtidig vet at mange av Romerikekommunene har de dårligste kommunale tjenestetilbudene, færrest arbeidsplasser og høyest utpendling i hele Stor-Oslo/Akershus- området, kan man undres over strategivalget.

Alenegangen utfordres ytterligere når konsekvensene av den framlagte Regionreformen viser seg. Akershus forhandler med Østfold og Buskerud om et mye tettere samarbeid, muligens konkret sammenslåing. Skjer det, forsvinner de tre fylkene og vi får en kjemperegion med 1,2 millioner innbyggere. Fylkesnivået slik vi kjenner det avløses av store regioner.

Parallelt gjennomføres omfattende sammenslåings- og effektiviseringsreformer innenfor stadig flere av de mange statlige regionale områdene; fylkesmann, Veivesen, Jernbaneverk, Politi, Helse osv.

Tunge reformer som i stor grad griper inn i, påvirker og endrer kommunenes hverdag.

 Kommunene på Romerike velger likevel å møte framtiden og den nye hverdagen som før, der hver kommune stoler på egne krefter. I en kommunestruktur som sist ble modernisert på 1950- og 60-tallet.

Hans Hagene

Samfunnsplanlegger. Bosatt på Råholt.

Følg på: Twitter

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags