Mediemannen vender tilbake

Strømlingen Kjell Frostrud Johnsen hadde bare ett karrieremål som barn; å bli redaktør i Supermann. Nå skal han lede RB inn i en usikker framtid.
Publisert

Som seksåring fikk tegneglade Kjell Frostrud Johnsen en B-gjengen-illustrasjon på trykk i Romerikes Blad. Siden kom han på andreplass i en tegneseriekonkurranse i Fantomet, kun slått av Frode Øverli, forfatteren av suksessen Pondus.

Når Kjell ikke vant, ville han like gjerne starte å jobbe. Og allerede som 19-åring kunne han kalle seg redaktør for bladet Supermann.

48-åringen har vært innom de store medieselskapene her til lands. Mandag vandrer han inn i lokalene til Romerikes Blad som administrerende direktør.

Det blir som å komme hjem for den opprinnelige strømlingen.

Digitaloptimist

Det er utfordrende tider for en mediemann. Hvorfor velger du å satse videre i bransjen?

– Jeg har valgt å være digitaloptimist, og i det legger jeg at det er viktig å se mulighetene med den digitale utviklingen framfor utfordringene. Mediekrisen er et ord som mediebransjen selv har skapt. Leserne derimot, opplever ingen krise. Tvert imot, de har flere plattformer enn noen gang å få tilgang til innhold på. Det er ikke medieforbruket som er problemet, men mediebransjens måte å tjene penger på innholdet.

Hvilke saker klikker du deg selv inn på?

– De samme som alle andre. Innhold som oppleves relevant for meg, enten det gjelder fotballaget eller nye trafikkregler i nærområdet. Klikkesaker som «Du vil ikke tro hva som skjer når …» har jeg sluttet å klikke på for lengst. Verste jeg vet.

– Femårsplaner er galskap

Du har sett en rivende utvikling i mediebransjen i din karriere. Hva liker du best med denne utviklingen?

– Jeg synes det er spennende at man aldri helt vet hva som kommer eller hva som slår an. Innføringen av iPad, for eksempel, var ikke så omveltende som man skulle tro. Digitale bøker skulle bli en gedigen suksess, men man ser at papirbøkene lever i beste velgående. Tv skulle ta over for kino, men besøkstallene på kinoene øker. Det viktigste i denne bransjen er å ligge i forkant for å tilpasse seg folks medievaner som endrer seg så utrolig raskt.

Hvordan er det i det hele tatt mulig å følge med i svingningene i mediebransjen?

– Det eneste man er sikker på er at ting går fortere enn man forventer. Før snakket vi om femårsplaner. I dag er det nærmest galskap. Man lever fra ett år til et annet. Når jeg nå skal tre inn i et så stort konsern som Amedia, må jeg bruke tyngden jeg har fra selskaper som Egmont, Bulls, Bonnier og NRK når det gjelder å være fleksibel, snu seg raskt og passe på at man ikke blir et tankskip. Jeg har i hvert fall noen erfaringer med hva som har vært riktig og hva som har gått galt.

Skal sørge for økonomien

Hva er kvalitetsinnhold i avisene for deg?

– I RB-perspektiv; innhold som engasjerer og informerer. I dag, hvor alle kan publisere gjennom sosiale medier, har det aldri vært viktigere å være en troverdig og kritisk kilde. Jeg er livredd for at folk skal se på sosiale medier som en nyhetskanal og er opptatt av at folk ikke nødvendigvis alltid må få nyhetene de ønsker, men i stedet nyhetene de trenger.

Hvordan vil folk merke at du blir direktør?

– Jeg kommer ikke til å gå rett inn på produktet, det er sjefredaktør Magne Storedals jobb. Mitt ansvar er å sørge for at vi har en langsiktig og levedyktig økonomi så vi kan lage den avisa som folk ønsker.

– Innebærer manusvask vann og såpe?

Hvordan havnet du i tegneseriebransjen?

– Jeg hadde ett karrieremål som barn; å bli tegneserieredaktør for Supermann. Det ble jeg som 19-åring. Hoppet rett inn i jobben fra videregående og tok videre studier ved siden av. Der lærte jeg at man ikke kan anta noe man ikke kan. Den første oppgaven jeg fikk da jeg entret redaksjonen i 1987 var å vaske et manus. Ja vel, innebærer det vann, såpe, korrekturlakk?, tenkte jeg i mitt stille sinn. Det tok to timer før jeg torde å spørre enn kollega og fant ut at det handlet om å lese korrektur. Et råd er å stille de dumme spørsmålene, som i mine øyne ikke er dumme. Så får folk heller himle med øya.

Har lokalaviser og tegneserier noen fellestrekk?

– Jeg jobbet i Bulls pressetjeneste i tre år, og der solgte vi blant annet tegneseriestriper til avisene. Tegneserier er typisk «nice to have»-innhold, i likhet med værmeldinger, nyhetsgrafikk og kryssord. Jeg var jo rundt i mange ulike avisredaksjoner, og det man merket var at det ofte er et voldsomt engasjement rundt ting man ikke trodde var så viktig. Aftenposten fjernet Fantomet ved en anledning, og det ble ramaskrik. Når det er feil i kryssordet, hisser folk seg opp. Det er dette småstoffet som er temperaturmåleren. Det er de mest engasjerte og lojale leserne som sier fra om ting de ikke liker.

Barndomslykke på Strømmen

Du er gammel strømling. Hvordan var oppveksten der?

– Den var så god som den kunne bli. Vi sykla rundt uten hjelm og uten å holde hendene på styret. Jeg gikk på Stalsberg og hadde alle jeg gikk i klasse med rundt meg i nabolaget. Jeg husker fotballkampene på Strømmen stadion og den første kampen man måtte betale for å se; Lillestrøm mot Bodø/Glimt.

Og du er fortsatt LSK-fan?

– Kan vi ikke bare si det, da?

Beveget du deg noen gang over til det en strømling vil kalle «feil siden av elva», selveste Lillestrøm?

– Å ja, jeg hadde til og med kjæreste fra Lillestrøm. Og hver sommer syklet vi til Nebbursvollen. Og på 70-tallet var det alltid fint vær om sommeren, veit du.

Lillestrøm-navnet svir

Folket vil at storkommunen Skedsmo, Fet og Sørum skal hete Lillestrøm. Hva tenker en gammel strømling om det?

– Det svir. Det ligger så mye lokalpatriotisme og stolthet i et navn. Knivingen mellom Lillestrøm og Strømmen har vært så inngående i alle år, og da synes jeg det blir rart at kommunen skal hete Lillestrøm.

FAKTA

Alder: 48

Bosted: Oslo, opprinnelig fra Strømmen.

Sivilstatus: Forlovet

Jobb: Tiltrer stillingen som administrerende direktør i Romerikes Blad mandag.

Artikkeltags