De har tydeligvis ikke oppfattet at de har vokst opp med goder fra sine forfedre som desimerte rovdyrutfordringene til fordel for en ellers vill og bærekraftig utmark i landet.

Disse to MDG-erne virker bekymret for at vår regjering nå vil vurdere bestandstallet for bl.a. ulv på nytt. Regjeringen ser utfordringen og vil nå redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn, samtidig som de vil sette et fast måltall for bl.a. ulv. De ønsker ikke dette fleksible måltallet f.eks. på 4-6 ynglinger som vi har i dag, og som stadig fører til konflikt, meget forståelig spør du meg.

Ulvesoner

Så legger MDG-erne videre ut at det er 32/33 ulv i Norge og noen på grensen til Sverige, ikke at dette er de foreløpige registrerte tall gitt fra våre venner i Rovdata, og at det mest sannsynlig befinner seg mange uregistrerte individer rundt om i utmarka.

De unnser seg heller ikke med å strø på, i beste vernestil, dette med at sauetallet i landet har gått opp og at tapene til ulv har gått ned. Sannheten er jo at sauetallet har en liten økning utenom ulvesonen, og i ulvesonen er det et sterkt synkende sauetall. Hvem vil vel slippe sauene sine i en ulvesone?

Endelig så har de refleksjoner over at vill natur forsvinner, ja hvorfor det? Dersom vi skal benytte utmarka til ivaretagelse av stammer av store rovdyr, blir det nok slik. Da blir det ikke plass til våre beitedyr eller vårt høstbare vilt som holder utmarka vår åpen hevd.

Bestandsregulering

Tilbake i tid så har vi klart oss meget bra uten utfordringen av vernere og store rovdyr. Jeg tenker at vi klarer oss fortsatt godt dersom regjeringa nå «vil kutte ned på en ulvebestand som bare består av noen titalls dyr»!

For øvrig så vil vi vel sette pris på om også MDG bruker betegnelsen bestandsregulering i stedet for slik de ynder å fare frem med betegnelsen sin - å «drepe».

Kåre Holmen, pensjonist, Aurskog