For oss som er for et mangfoldig dyreliv er nyhetene gode om dagen: Det er observert nytt ulvekull i Østmarka og både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har avklart at felling av Letjenna-flokken var ugyldig og at Norge heretter ikke kan plaffe løst etter eget ønske.

Likevel brummes det om dette og hist – «noen» i ulvedebatten har ønsket at pressen «graver» i «den virkelige organisasjonen IUCN (...) som stadig fremmer sin ideologi om en villere biologi», og at dette skal forklare dagens ulvepolitikk og hvorfor den utøves slik den gjøres, utenom demokratisk kontroll.

Konspirasjonsteorier

Mange ville kalt det konspirasjonsteorier på linje med både Qanon og mistroelser om månelandingene på 60-tallet, men siden ingen av de lokale mediers skriveføre har sett det viktig å besvare, antar jeg at det er fordi at det er såpass fremkommet for hvermannsen hva som er fakta. Jeg tillater meg derfor likevel å utøve en minsteinnsats for å glede minoriteten:

Wikipedia beskriver IUCN (International Union for Conservation of Nature/Verdens naturvernunion) som en internasjonal organisasjon som jobber for naturkonservasjon og bærekraftig bruk av naturlige ressurser som involveres i innsamling av data og analyse, undersøkelser i felt og av vitenskapelig natur, påvirkning og opplæring. IUCNs oppdrag er å «påvirke, oppmuntre og støtte verdenssamfunn til å bevare naturen og sikre at enhver bruk av naturlige ressurser er rettferdig og økologisk bærekraftig».

De jobber for disse punktene på flere nivåer, blant annet i EU, hvor de forsøker å overbevise de som holder makt hva som er den rette sti å gå.

Tynt grunnlag

IUCN bedriver helt ordinær organisasjonspolitisk arbeid, likevel er det stemmer som mener at «dagens [norske] ulvepolitikk er styrt internasjonalt» og at IUCN har «infiltrert EU» og «har påvirket rovdyrpolitikken helt fra starten av».

Det er beklagelig at det finnes personer som ønsker å mistenkeliggjøre slikt arbeid på så tynt grunnlag i disse spalter, som pleier å skje ved jevne mellomrom. Nei, man bør heller forholde seg til det som er fakta, utilslørt av føleri og blår, selv om dette kan virke vanskelig.

Rovdyrspørsmålet er et særskilt betent tema av mange forskjellige grunner. Ikke bare krever det at man må diskutere på en god måte uten å true med juridiske følger når man blir motsagt, men man må også diskutere med fakta som grunnlag. Temaet fortjener såpass med respekt, og det kreves av begge parter.

Inntil noen klarer å legge frem gode bevis for at det ligger noe mer bak IUCNs bidrag til rovdyrpolitikken enn det som er nevnt, som skal tilsi at avgjørelser gjøres på en udemokratisk, bør disse noen legge fra seg pennen og finne annet å gjøre.

Geir Aasen, Fetsund