Etter 80 år slår forskerne fast: Dette gjør deg lykkelig

LYKKE: Hva er det som gjør oss lykkelige? Det har forskere ved Harvard brukt nærmere 80 år på å kartlegge, og det er spesielt én ting som gir oss et godt liv: Gode relasjoner. Foto: Getty

LYKKE: Hva er det som gjør oss lykkelige? Det har forskere ved Harvard brukt nærmere 80 år på å kartlegge, og det er spesielt én ting som gir oss et godt liv: Gode relasjoner. Foto: Getty

Av

Fin bil, en imponerende lederstilling og mye penger på konto betyr lite i det store bildet, slår Harvard-forskerne fast.

DEL

Annethvert år siden slutten av 1930-tallet, har 724 amerikanske menn mottatt et spørreskjema fra forskere ved Harvard.

Disse mennene har blitt stilt de samme spørsmålene - år etter år - med mål om å kartlegge hovedsakelig én ting, nemlig et spørsmål vi alle stiller hverandre hver eneste dag:

Hvordan har du det?

Mennene ble rekruttert til studien i 1938, og delt inn i to grupper. Den ene gruppen var Harvard-studenter, mens den andre gruppen besto av ungdommer som vokste opp i et relativt røft område av Boston på samme tid.

Annethvert år har de altså svart på spørsmål som går på alle områder av livet: Jobb, kjærlighetsliv, venner, familie og fritid.

Men det stopper ikke der. Forskerne har også gjort hjemmeintervju med dem, sett på pasientjournalene deres, scannet hjernen deres, tatt blodprøver og intervjuet både kona og barna deres.

«Hvorfor fortsetter dere å studere meg? Livet mitt er ikke så interessant,» har mange av dem sagt.

Harvard-forskerne er imidlertid helt uenige.

«The Harvard Study of Adult Development» er nemlig en helt unik studie. Først og fremst fordi den har gått over så mange år, men også fordi den tar for seg noe av det mest komplekse, men også mest essensielle, for oss mennesker:

Hva er det som gjør oss lykkelige?

Den klareste meldingen

I dag er det kun rundt 60 av de 724 mennene som lever, og de er alle midt i 90-årene. Til tross for at de selv kanskje synes de lever relativt uinteressante liv, har Harvard-forskerne lært mye av studien.

I en TED-talk forklarer studieleder og Harvard-forsker Robert Waldinger at de, etter å ha analysert tusenvis av spørreskjema, pasientjournaler og intervju, kan konkludere med følgende:

– Lykke handler ikke om rikdom, berømmelse eller om å jobbe hardere og hardere. Den klareste meldingen vi tar med oss fra denne 75 år lange studien er følgende: Gode relasjoner er det som gjør oss lykkeligere og friskere. Ferdig snakka.

Studien er også omtalt i The Harvard Gazette.

Waldinger får støtte fra psykolog og forsker Hallgeir Sjåstad, som underviser i lykkeforskning ved Norges Handelshøgskole (NHH):

– Dette stemmer godt med mitt inntrykk av forskningen. Det er mange faktorer som betyr noe, men sosiale relasjoner står i en særstilling.

Sjåstad er forsker i FAIR Insight Team ved NHH og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF).

– Også i den nye FN-rapporten fant de på tvers av 156 land at sosial støtte er den enkeltfaktoren som forklarer mest av variasjonen i lykkenivå. I egen forskning har jeg nylig funnet tilsvarende resultater, ved at opplevelser av sosial ekskludering rett og slett gjorde folk mindre tilfreds med livet, sier Sjåstad.

PSYKOLOG: Hallgeir Sjåstad underviser i lykkeforskning på NHH. Foto: NHH

PSYKOLOG: Hallgeir Sjåstad underviser i lykkeforskning på NHH. Foto: NHH

Tre viktige lærdommer

Psykiater Waldinger fra Harvard forteller at forskerne har gjort tre hovedfunn i studien:

1) Sosiale relasjoner er virkelig bra for oss - og ensomhet dreper

– De som er mer sosialt tilknyttet venner, familier og omgivelsene sine, er gladere, lever lenger og har bedre helse enn de som er mindre tilknyttet, sier Waldinger, og legger til:

Harvard-professoren får igjen støtte fra Sjåstad:

– Ja, noen studier tyder på at langvarig ensomhet er en sterkere helserisiko enn røyking, så her er det mye ulik forskning som peker i samme retning, sier Sjåstad.

Ifølge SSB-tall fra 2017, er 16 prosent av nordmenn over 16 år plaget av ensomhet.

– Behovet for tilknytning og sosial tilhørighet gjør at vi automatisk trekkes mot andre mennesker som vil oss vel. Derfor gjør det også vondt, helt umiddelbart, når vi opplever sosial avvisning eller konflikter, sier Sjåstad.

2) Det viktigste er kvalitet - ikke kvantitet

Selv om gode og nære relasjoner gir bedre helse, er det på ingen måte om å gjøre å ha flest mulig venner. Det er kvaliteten på relasjonene som gjelder, ikke antall.

Harvard-studien viser at de som var mest tilfredse i parforholdet sitt i 80-årene, også kjente på mer lykke - til tross for fysiske utfordringer som følge av alderdom.

De som var i gode parforhold var fortsatt i samme gode humør de dagene de opplevde mye fysisk smerte. De som derimot var i ulykkelige parforhold, opplevde at den fysiske smerten ble forsterket av den emosjonelle smerten, og at dette igjen påvirket humøret i negativ retning.

Forskning viser at sunne, trygge parforhold er helsefremmende.

Vil det si at man helst bør være i et langvarig forhold for å virkelig oppleve det gode liv?

Nei, sier ekspertene. Selv om parforholdet står sentralt i manges liv, er det mulig å ha et lykkelig liv med gode relasjoner til venner og familie.

– Mye av forskningen tyder på at parforholdet har en spesiell posisjon, men så vidt jeg vet har kvaliteten på relasjonene størst betydning – der man kan kompensere for dårlige relasjoner på et område med bedre relasjoner på et annet, sier Sjåstad.

NHH-forskeren tror det viktigste er å ha noen som bryr seg og som man trives godt sammen med.

– Samtidig har tidligere studier funnet en viss kjønnsforskjell: I det lange løp har kvinner en tendens til å ivareta noen få men svært nærme relasjoner, mens menn har en tendens til å ha mindre inngående kontakt med et større nettverk av ulike mennesker. Det finnes med andre ord mange måter å løse dette på.

3) Gode relasjoner beskytter ikke bare kroppene våre, men også hjernen

Harvard-studien viser at gode parforhold ikke bare bidrar til bedre helse og økt lykkefølelse, men de beskytter også hjernen vår - så lenge én viktig faktor er på plass:

At du føler du virkelig kan stole på at partneren din er der for deg hvis du trenger støtte.

– Det viser seg at det å være i et nært tilknyttet forhold til en annen person i 80-årene, er beskyttende. De som er i forhold med en de føler de virkelig kan lene seg på hvis de trenger det, bevarer hukommelsen lenger. De som derimot er i parforhold med en de føler de ikke kan stole på at er der for dem, opplever oftere tidlig hukommelsessvikt.

Så mye betyr genene

Harvard-studien tar altså for seg hvilke faktorer som påvirker livskvaliteten din - samt hva du selv kan gjøre for å få et lykkeligere liv.

Men visste du at lykkefølelsen også påvirkes av genene dine?

Ragnhild Bang Nes har forsket på lykke i 15 år.

I I 2007 skrev hun doktorgrad om genenes betydning på hver enkeltes lykkefølelse, og konkluderte da med at genene styrer «80 prosent av stabiliteten i både psykisk helse og uhelse».

Litt mer folkelig forklart: Grunnfølelsen din, altså ditt personlige lykkenivå, er 80 prosent genetisk bestemt.

Når det er sagt, så vil humøret ditt stadig påvirkes av miljøet rundt deg, altså det du gjør her og nå.

– Man har et genetisk utgangspunkt, men man kan aldri isolere gener fra et miljø. Så selv om du er født med en lykkegave, så vil dårlige livsbetingelser hemme potensialet, uttalte Bang Nes i et intervju med Nettavisen på Verdens lykkedag.

– Invester i gode relasjoner

Livet er altså litt lysere for noen av oss, helt fra fødselen av. Er du lyssinnet som person, har du også en rekke fordeler i livet.

– De med et lysere lynne står bedre rustet til å takle dårlige opplevelser. De som opplever glimt av glede selv i vanskelige tider, kommer seg ofte lettere gjennom belastningene. Livet kan være jævlig i blant, så det å ha lett tilgang på latter og positive opplevelser, er veldig viktig. Positive følelser virker som en motgift, de visker ut negative følelser og stress, sa Bang Nes.

Men selv om genene bestemmer mye av grunnfølelsen din, er det absolutt mulig å påvirke lykkenivået ditt i positiv retning.

Her kommer relasjoner og kontakt med andre mennesker inn som et svært viktig tiltak.

– Det klareste funnet fra lykkeforskningen er viktigheten av å investere i gode relasjoner. Her er det kvalitet som gjelder, ikke kvantitet. Gjør hyggelige og gode ting sammen med andre - og for andre, rådet Bang Nes.

FORSKER: Ragnhils Bang Nes har forsket på lykke i over 15 år. Foto: Kjersti Westeng

FORSKER: Ragnhils Bang Nes har forsket på lykke i over 15 år. Foto: Kjersti Westeng

– Varer hele livet

Prosjekt «gode relasjoner» er imidlertid et livslangt prosjekt.

I Norge vet vi at ensomhet blant eldre er et økende helseproblem. Tall fra Reseptregisteret i 2017, viste at antallet personer over 90 år som får antidepressiva har økt med 60 prosent på ti år.

Harvard-studien viser at de som var lykkeligst som pensjonerte, var de som hadde jobbet aktivt for å erstatte tidligere kolleger med nye venner - slik at de stadig bygde nye, nære relasjoner.

Det er likevel verdt innsatsen, skal man tro forskerne bak verdens lengste lykke-studie.

– Relasjoner kan vøre rotete og kompliserte, og det er hardt arbeid å ta vare på familie og venner. Dette er ikke sexy eller glamorøst. Det er også livslangt, det ender aldri, avslutter Waldinger.

Artikkeltags