«Henrik er en verdig vinner»

Samfunnsredaktør i RB: Lars MJ Hansen.

Samfunnsredaktør i RB: Lars MJ Hansen.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

KommentarDet kom noen reaksjoner da juryen, som jeg selv er en del av, nominerte Henrik Kristoffersen fra Rælingen som en av seks kandidater til «Årets romeriking». Som verdens beste slalåmkjører og vinner av verdenscupen var han en soleklar kandidat. Men hans uttalelser om Lillestrøm Sportsklubb gjorde at det var en del LSK-fans som responderte negativt, både til oss og i sosiale medier.

Det var i en TV 2-reportasje i vinter at den 21 år gamle alpinisten i et umodent øyeblikk utbasunerte at han var Vålerenga-supporter og hatet Lillestrøm. For en uke siden krøp han til korset i RBs spalter, la seg flat og beklaget det hele. Han skjønte ikke rekkevidden av fleipen, og at den ville bli tatt så ille opp. Den unnskyldningen bør Kanarifansen godta. Det er ikke alle som har like god kjennskap til «hat-historikken» mellom de to klubbene.

Henrik Kristoffersen er rett og slett ikke så interessert i fotball, men han holder med Vålerenga i ishockey, noe som er farens «skyld». Det var han som dro med guttungen til Jordal den gang Lørenskog (LIK) var nede i divisjonene. Jeg må innrømme at jeg selv har leflet med VIF Hockey. Det var den gang Sportsrevyen var ukas høydepunkt, til tross for at store deler av sendingen ble brukt til å vise fram resultatplakater. For at siste halvdel – etter maks tre fotballinnslag og en Martin Schanche-seier på Lyngåsbanen – ikke skulle bli ulidelig kjedelig, begynte jeg å holde med Vålerenga i hockey, Refstad i håndball og Ullevål i bandy. For å nevne noe.

Men i norsk fotball har det alltid vært LSK. Livet ble for alvor gult og svart i 1977. Lillestrøm tok The double, kjørte rundt i gule Honda Civic'er og jeg fikk se LSK slå mesterlaget Ajax 2–0 i europacupen på Ullevaal. Det var Joe Hooley, og det var selvfølgelig Tom Lund. Tidenes beste fotballspiller har fotavtrykket sitt i gågata på Torvet (ærespris i 2008) der Henrik Kristoffersen skal få sin plakett.

Lillestrøms Walk of Fame har mange idrettsstjerner. «Årets romeriking» ble første gang utdelt i 2000. Bjørn Dæhlie vant året etter, Bente Skari i 2003, Torgeir Bjarmann i 2004, Robert Sørlie i 2005 og Aksel Lund Svindal i 2007. I 2013 vant LSK Kvinner og for to år siden Maiken Caspersen Falla.

Så tilbake til den sterke rivaliseringen. Det som skapte grobunn for hatet mellom de to lags supportere var etter sigende at LSKs hentet Rune Hansen og Terje Olsen fra naboen foran 1976-sesongen. Følelsene var sterke, og i pressen raste debatten. Saken ble til og med tatt opp i Vålerenga kirke der Judas ble brakt på banen. I 40 år, de sesongene VIF har vært i øverste divisjon vel å merke, har knivingen gjort oppgjørene helt spesielle. Dessverre har det også vært tilfeller av bråk og hærverk som toppet seg da vandaler kappet hodet av Tommy-statuen i 2013.

Det blir alltid emosjonelt når LSK og VIF nevnes i samme åndedrag. Det var disse følelsene «Årets romeriking» snublet borti med sine sleivete uttalelser. Men nå har han bedt om unnskyldning og også alle som holder med LSK, bør vise storsinn og gratulere en verdig vinner.

Artikkeltags