Les Bjarmanns avskjedsbrev: Derfor sier han opp

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Ventet med oppsigelsen til 100-årsjubileumet var gjennomført.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Takk for meg!

Da er dagen kommet og oppsigelsesbrevet er levert til LSKs styre.

Etter snart 25 år som ansatt som spiller og leder i LSK, så er det snart slutt. Det betyr at jeg over halve livet har levd med LSKs resultater på godt og vondt. Å jobbe i en tradisjonsrik klubb som LSK har vært en livsstil, så det kommer til å være veldig spesielt og uvant å bli en som kun skal følge med fra utsiden. 

Over en lengre tid har Sissel (kona) og jeg diskutert/snakket om når det skulle passe aller best å slutte, både for meg personlig og ikke minst for klubben.

Sissel har vært med på LSK-reisen siden 1989, og vet bedre enn noen andre hvordan livet med LSK har styrt familielivet vårt.

Vi har også fått tre sønner som ikke vet annet at det er viktig at LSK vinner (for da blir neste uke ganske rolig).

Det finnes kun en årsak til jeg ønsker å avslutte jobben nå, og det er at jeg ønsker å få et mer tilnærmet «vanlig» familieliv. Det vil si at familien Bjarmann ikke lenger trenger å planlegge alt som skal skje hos oss etter terminlista, når overgangsvinduet åpner og stenger, og hvor på tabellen LSK befinner seg.

Det er egentlig veldig få som skjønner hva som kreves og hvilket omfang det dreier seg om å være i Sportsdirektør i en tradisjonsrik klubb som LSK. De som sannsynligvis vet det aller best er Per Mathisen, hovedtrenerne, Bjarne Sognnæs og Sissel.

Alle disse vet at dette er en kontinuerlig jobb som pågår både på dagtid, kveldstid, helger, ferier og en del ganger til langt på natt når det står på som verst i overgangsvinduene.   

Hjemme fant vi ut at oppsigelsen i alle fall måtte skje etter at klubbens 100-årsjubileum var gjennomført. Da ville det også være mange faktorer som er på plass, og som vil være gunstig for klubben:

  • Ny styreleder og nye styremedlemmer som kan få satt sitt preg på organisasjonen.
  • Ingen store kontraktsforhandlinger pågående. Det er alltid litt vakuum i etterkant av et langt vintervindu.
  • Hovedtrener, assistenttrener og Geir Kåsene har kontrakter også for 2018 eller lengre.
  • 19 spillere på kontrakt ut 2018 eller lengre. 
  • Utviklingssjef på plass til ut 2018. 
  • God tid til sommervinduet og de justeringer som eventuelt skal gjøres der. 
  • Stabil klubbøkonomi, god kontroll for 2017.
  • Planleggingen av det økonomiske fundamentet for 2018 er enda ikke startet. 

Det eneste jeg ikke hadde planlagt var at vi ikke skulle vinne flere enn en av de fem første seriekampene, men dette vil Arne, støtteapparatet og spillerne ordne opp i utover sesongen. Seieren mot Sogndal var viktig både for selvtilliten og energien i troppen framover.   

Det vil sikkert være noen som tenker at jeg gir meg på grunn av kritikk fra lokalpressen, fra noen supportere og andre på sosiale medier. Det stemmer absolutt ikke.

Jeg kan love dere at man blir temmelig hardhudet i denne bransjen, men det er selvsagt hyggeligere å få ros enn ris.

Jeg har aldri hatt noe problem med å akseptere hva andre mener om den jobben som gjøres. Det er et privilegium at folk bryr seg.

Det jeg er mest opptatt av er at det gjøres med respekt og på en «skikkelig» måte. Der har noen få personer syndet kraftig, men jeg synes det aller meste har vært innenfor grensene som man skal akseptere.

Jeg er selv min største kritiker, og har ingen problemer med å skjønne at man noen ganger trenger å få ut frustrasjonen når laget ikke vinner mange nok kamper. Slik er mekanismen i idrett og spesielt i fotball hvor oppmerksomheten er så stor. Det fine er at ingen, som jeg vet, har dødd av å tape noen fotballkamper. 

I og med at jeg har seks måneders oppsigelse, så kommer jeg til å være på Åråsen en stund til og står selvsagt til disposisjon for klubben i en overgangsfase. Derfor får jeg fremdeles anledning til å ferdes der jeg trives aller best, det vil si i garderoben sammen med spillere og støtteapparatet, kledd i gul og svart treningsdress.

Jeg har vært utrolig heldig som har fått lov til å jobbe sammen med så ekstremt mange gode (og sympatiske) spillere, fantastisk tøffe og hardt arbeidende trenere, verdens beste materialforvaltere, flinke leger/fysioterapeuter og alle dere andre som har bidratt til å holde skuta gående.

Det har vært tøffe tider økonomisk og til tider også sportslig, men dere har gitt jernet hver eneste dag. De beste spillerne har konstant blitt solgt år etter år, men dere har krummet nakken gang på gang for å produsere nye og enda bedre spillere, for igjen se at de blir solgt. Dette står det stor respekt av og dere har vist enorm lojalitet i forhold til den vanskelige økonomiske situasjonen klubben har vært i over en lengre periode.       

Jeg ønsker også å takke alle dere andre jeg har jobbet med internt i LSK. Det gjelder både den profesjonelle biten og Ungdomsavdelingen med Tina i spissen. Det er ikke alt vi har gjort sammen som er så mye omtalt, men det har uten tvil bidratt til å gjøre jobben min både utfordrende og givende i alle år.

Lite eksempel: Ingenting er hyggeligere enn når Tina ringer for å fortelle at A-lagets spillere, som jeg har ordnet som dommere til i en barneturnering i LSK-hallen, har vært supergode ambassadører for LSK som klubb. Det er en liten ting, men som er ekstremt viktig for LSKs omdømme på Romerike.     

Ellers vil jeg takke alle sponsorer, fotballkretsen, supportere, ledere/trenere i andre klubber på Romerike som jeg har hatt mye med å gjøre, foreldre og trenere/lagledere på forskjellige lag i LSK systemet, for den dialogen/samarbeidet vi har hatt i min periode som sportsdirektør i LSK. Jeg har møtt utrolig mange hyggelige personer gjennom alle disse årene. Dere skal vite at dere har gitt meg masse påfyll av positiv energi i en veldig hektisk hverdag. 

Jeg ønsker klubben i mitt hjerte lykke til videre. 

Takk for meg.

TB  

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken