Gå til sidens hovedinnhold

Medalje en naturlig målsetting for LSK

Artikkelen er over 7 år gammel

Kommentar

Per Kristian Torvik, sportsjournalist

LSK-treneren vil ikke høre snakk om hvor høyt laget kan komme på tabellen i år. Spekulasjoner mener Magnus Haglund mediene ta seg av når det nederlagsdømte mannskapet kjemper om en topplassering i Tippeligaen etter 11 spilte kamper.

Nå ble ikke oppgjøret mot Stabæk slik en kunne forvente det, i og med at keeperdebutanten Thomas Borger Bergmann fikk rødt kort etter tre minutters spill. Derfra og ut foregikk så godt som alt spill på gjestenes banehalvdel, og LSK hadde sjanser nok til å score langt mer enn fem mål.

På den annen side, historien viser at mange lag, også blant de aller beste, har hatt problemer med å spille ut et mannskap som har en spiller mindre på banen. Ofte er det heller ikke enkelt å spille 11 mot 10. Så seint som i fjor slo LSK Odd på Åråsen etter å ha spilt en time med 10 mann.

At Stabæk var sjanseløse, kan ha å gjøre med at laget har overprestert i hele vår, og har to strake seirer mot Rosenborg og Strømsgodset. Bærumlaget virket rett og slett sluttkjørt og hadde ingenting å bidra med.

Derfor skal LSK ta med seg den totale dominansen i 90 minutter, med variasjon i spillet, gode temposkifter, crossballer som både åpnet Stabæks forsvar og slet dem ut, og masse sjanser til å score.

Magnus Haglund har en rekke muligheter når han skal sette opp laget til enhver kamp. Påstandene fra riksmedier og eksperter om at spillerstallen var syltynn og mannskapet aldrende, har aldri hatt rot i virkeligheten.

Denne gangen hvilte Andres Østli. Ruben Gabrielsen ble flyttet ut som høyre back, og Magnar Ødegaard spilte midtstopper. Det er akkurat nå sannsynligvis den beste kombinasjonen i forsvaret sammen med Frode Kippe og Stian Ringstad.

Sentralt på midtbanen hadde Johan Andresson totalkontroll og strødde pasninger mot gamle lagkamerater. Han var direkte involvert i flere av de fem scoringene, tok stor ansvar defensivt og hindret Stabæk å komme i gang de får tilfellene det lå en mulighet der. Og bruddet, det offensive løpet og pasningen som åpnet for Moryké Fofanas scoring til 3–0 minuttet før pause, kan knapt nok gjøres bedre.

Johan Andersson har hatt en problemfri oppkjøring til sesongen, er skadefri med oppadgående formkurve. Han vil få en sentral rolle når vi får se om dagens LSK-mannskap er godt nok til må true topp 3.

Petter Vaagan Moen har i motsetning til Andersson hatt en vanskelig vinter. Som et resultat av det ha han for første gang som toppspiller blitt satt på benken i en lengre periode.

Mot Stabæk bommet han på straffespark, men fulgte opp med assist til fire av de fem scoringene LSK fikk. Bruker han motgangen positivt, kommer han til både å score og være nest sist på mange LSK-mål de kommende månedene.

Moryké Fofana fulgte opp sin gode kamp mot Vålerenga, og spissene Erling Knudtzon (1) og Tommy Høiland (2) scoret.

I sum er dette så bra at det er vanskelig å se noen grunn til at LSK ikke skal ha som mål å kjempe om en medalje i år. Laget er så langt ikke blitt utspilt av noen av motstanderne rundt dem på tabellen. Seier mot Odd og Bodø/Glimt borte, uavgjort mot Vålerenga, tre poeng på Åråsen mot Stabæk pluss det ergerlige 0–1 tapet mot Viking er en fasit som er mer enn godkjent.

I forhold til serieleder Molde er det ballsikkerheten og pasningsspillet som er forskjellen, samtidig som moldenserne har vært dyktigere til å score på sjansene og avgjøre kamper.

LSK har 18 poeng på 11 kamper, og det er mindre enn de hadde fortjent. Både mot Viking (0–1) og Aalesund (0–0) burde det blitt bedre uttelling.

Utgangspunktet foran 3. runde i cupkampen og to serieoppgjør mot Rosenborg og Strømsgodset før ferien er mer spennende enn det har vært på sju år på Åråsen.

Se høydepunktene fra Stabæk-kampen:

Kommentarer til denne saken