LSK har mistet grepet

Artikkelen er over 13 år gammel

Til tre overtidsminutter gjensto i oppgjøret mot Stabæk 21. mai, var LSK en opplagt gullkandidat. Derfra har laget tapt åtte av ni mulige poeng. Det er et mysterium for flere enn trener Uwe Rösler. Hva er galt med Lillestrøm?

DEL

KOMMENTAR

I går hadde LSK meget god kontroll på Tromsø. Hjemmelaget var helt ufarlige. Det virket utenkelig at de var i stand til å score mot et bastant LSK-forsvar.

Så glapp det igjen, som det gjorde det på Nadderud mot Stabæk – og mot Sandefjord på Åråsen. Tromsø utnyttet en overgangsmulighet, fikk gå fritt på venstresida, Ole Martin Årst fant sin plass på bakre stolpe – og Thomas Hafstad kunne upresset banke inn seiersmålet.

Rösler mener det handler om konsentrasjonssvikt – og kan meget godt ha rett i det. Den biten henger ofte sammen med formsvikt. En tøff oppkjøring med Royal League-sluttspill kan ha gjort flere spillere slitne – uten at det gir seg ekstreme utslag for enkeltspillere. Men i sum blir det dramatisk nok.

Det kan være nok til at det som gikk på skinner for to uker siden, ikke stemmer i dag.

Sprudlet ikke

Så lenge det sto 0-0 på Alfheim var LSK det førende laget. Men en skal være stor patriot for ikke å se at det vanlige trøkket som har preget LSK siden før jul ikke er der lenger.

Bevegeligheten på topp er ikke som før. Midtbanen jobber og sliter, men det er langt mellom de kreative løsningene som kan være med på å åpne et forsvar. Dermed hadde ikke Tromsøs forsvar særlig større vansker med å stoppe gjestenes forsøk, enn det Frode Kippe & Co hadde på motsatt side.

Håndverket slik Uwe Rösler så det var sikkert greit nok mens det sto 0-0. På 0-1 hadde de ikke løsningene som kunne åpne kampen igjen. Problemet er at det ikke spruter av LSK-spillerne lenger. De ser ut til å ha mistet troen og selvtilliten de hadde da alt gikk på skinner.

Og det er ikke mer enn to uker siden.

Preget av resultater

Norsk fotball er en merkelig greie. Forskjellen på seier og tap ser ut til å prege våre lag lag mer enn i andre land. Derfor er de grunn til å se LSKs tre siste kamper i sammenheng:

Mot Stabæk ledet laget til kampen omtrent var slutt. Med Arild Sundgots ledermål mindre enn ti minutter før slutt, så det ut til å gå mot tre poeng. Da begynte LSK-spillerne plutselig å leke Barcelona. Istedenfor å spille på det laget kan, begynte Andersson, Riise og Pål Strand å skulle holde på ballen og trekke ut tida nede ved hjørneflagget. Virkningen var motsatt for hjemmelaget. Stabæk fyrte seg opp, tok tak i kampen, presset LSK bakover på banen – og fikk det straffesparket Daniel Nannskog gikk etter på overtid av overtida. Det er all grunn til å tro at det ikke ville skjedd hvis LSK hadde spilt som de pleier.

Sandefjord-kampen kan ha vært en klassisk undervurdering – der gjestene viste seg å holde en helt annen klasse enn det de fleste hadde trodd.

Formsvikt og manglende selvtillit etter to svake kamper kan ha vært nok til å gå på en tredje smell i løpet av en toukersperiode i Tromsø i går.

Midtbaneproblemet

LSKs midtbane har spilt en rekke gode kamper denne sesongen. Uwe Rösler har komponert den ut fra det materiellet han har hatt til rådighet. Men det har vært et problem at laget ikke har hatt en klar venstre midtbanespiller, fordi Pål Strand har vært ute med skade:

Robert Koren har greid seg bra på kanten, men er ikke så god der som sentralt, samtidig som han ikke trives i rollen.

Arild Sundgot har spilt sentralt, men vil aller helst spille spiss.

Khaled Mouelhi er sentral midtbanespiller. Rösler syntes han fortsatt tar for store sjanser og blir løpt opp med ballen. Det er en risiko Uwe ikke vil ta – og Mouelhi har havnet på venstrekanten når han har spilt.

Fjorårets defensive anker, Kasey Wehrman, har vært skadet og ikke tilgjengelig fram til i går.

Espen Søgård har vært god sentralt, men er vel enda bedre når han virkelig får brukt sin løpskapasitet.

Selvfølgelig kan en si at dette ikke var noe problem i åtte serierunder. Men det synes å være det nå.

Det er noe Uwe Rösler vil måtte ta med i vurderingene når han skal ta fatt på den tøffe jobben å analysere hva som har skjedd med LSK på 14 dager.

Artikkeltags