«Da jeg var ferdig var hele ansiktet hans dekket i blod»

GOD TONE: Her er Uwe Rösler og Torgeir Bjarmann samlet i garderoben på Jessheim etter å ha spilt 1-1 mot Ull/Kisa 2 med LSKs 3. lag i 2005. I ølge Röslers selvbiografi gikk det heftigere for seg på treningsfeltet på La Manga. FOTO: GEIR EGIL SKOG

GOD TONE: Her er Uwe Rösler og Torgeir Bjarmann samlet i garderoben på Jessheim etter å ha spilt 1-1 mot Ull/Kisa 2 med LSKs 3. lag i 2005. I ølge Röslers selvbiografi gikk det heftigere for seg på treningsfeltet på La Manga. FOTO: GEIR EGIL SKOG

Artikkelen er over 5 år gammel

Uwe Rösler om Torgeir Bjarmann i sin selvbiografi.

DEL

Torsdag lanserer tidligere LSK-spiller og -trener Uwe Rösler (44) biografien «Knocking Down Walls».

Ifølge TV2 tar Rösler for seg hele karieren, fra han ble overvåket av tysk Stasi-politi som 18-åring, via England til han havnet i LSK og Viking.

«En tennisball i brystet»

En stor del av boka er viet til hvordan han overvant kreften, som han selv omtaler som en «12,5 centimeter stor tennisball midt i brystet». Kona til Rösler fikk på et tidspunkt vite av legene at tyskeren kun hadde fem prosent sjanse til å overleve.

Men allerede før kreften ble oppdaget reagerte Uwe på at han oppførte seg merkelig.

TV2 referer til flere hendelser som er omtalt i boka, som han selv ikke helt klarer å forklare – før han fikk diagnosen.

– Uwe var en knalltøff fighter

Her er et utdrag fra boken:

«Jeg var sulten før den nye sesongen og batteriene var fulladet (...) Vi økte intensiteten med to treningsuker i La Manga, men jeg følte meg ikke som meg selv, og en hendelse bekymret meg fordi den brøt fullstendig med min karakter. Vi hadde ikke vært der lenge og gjennomførte en lett treningsøkt med noen enkle kamper, men for meg føltes det som at jeg måtte vinne VM. Jeg har alltid vært heit i toppen, men jeg ønsket å vinne denne kampen. Da klubbkapteinen Torgeir Bjarmann la seg ned på spøk for å hindre meg i å krysse mållinjen med ballen (jeg var i en egen sone mentalt og ønsket virkelig å vinne), så jeg bare at han stoppet meg fra å gjøre det jeg følte jeg måtte. Jeg begynte å hamre ballen inn i ham på bakken og kunne ikke stoppe. Jeg bare sparket og sparket, og folk begynte å stanse opp og se på, antakeligvis tenkte de at jeg hadde blitt gal. Da jeg var ferdig var hele ansiktet hans dekket i blod, og dette var en av de snilleste guttene du noensinne kunne møtt – en 35 år gammel proff vi kalte Mr. Lillestrøm. Jeg lurte senere på hva i helvete som var galt med meg. Jeg unnskyldte meg grundig etterpå, men det var ikke en isolert hendelse».

Torgeir Bjarmann ler godt når tv2.no leser opp Röslers versjon av historien.

– Uwe var en knalltøff fighter som nikket hardere enn andre sparket. Jeg husker ikke akkurat denne episoden, men jeg husker at vi hadde noen gode fighter hvor det gikk hardt for seg. Uwe en fullblods rasehest med enorme krefter. Jeg elsker den typen spillere. Vi var stadig vekk i tottene på hverandre, sier Bjarmann til TV2.

Artikkeltags