Gå til sidens hovedinnhold

10 år med håp, tro og altfor stor risiko

Artikkelen er over 7 år gammel

LSK møter sommeren med konkurstrusselen hengende over seg. Fem millioner kroner må på kort sikt skaffes til veie for at klubben skal overleve.

Bakgrunn | Morten Svesengen | Sportsleder

Før neste sesong må Åråsen-klubben kutte 20 millioner i kostnader for å ha en bærekraftig økonomi i 2015.

De fleste roser den opprydningen som det nye LSK-styret nå har bestemt seg for å gjennomføre.

Men med de tøffe realitetene som klubben opplever, dukker det også opp mange spørsmål om hvordan dette har vært mulig.

Hva er grunnen til at LSKs framtid nå balanserer på en knivsegg?

Det finnes ikke et enkelt svar på det spørsmålet. Årsakene er mange og svaret er sammensatt. For LSKs del hjelper det også lite på nåsituasjonen å fordele skyld.

10 år gammelt ønske

I den svært kritiske situasjonen som klubben er i, er det likevel tid for å se de økonomiske problemene i perspektiv.

For LSKs del handler ikke de akutte problemene i 2014 om et enormt overforbruk akkurat i år.

For å forstå hvorfor Lillestrøm Sportsklubb anno 2014 må be om hjelp, holder det ikke å se på det som har skjedd de siste månedene.

Dagens økonomiske situasjon er resultatet av et over ti år gammelt ønske om å skape et vinnerlag på Åråsen.

I 2003 var situasjonen i LSK nesten like ille som den er nå. På høsten det året klarte daværende leder Per Mathisen å få med seg Per Berg på laget som investor.

Et LSK som måtte gjennom lønnsreduksjoner med spillere og ansatte i løpet av sommeren 2003, kom ved hjelp av Bergs investorvilje tilbake i posisjon til å satse sportslig.

Per Bergs opprinnelige plan var å være nettopp investor. Men etter en gjennomgang av klubbens økonomi, fant han så mange «lik i skapet» at han valgte å ta total kontroll. På den måten ble han i realiteten klubbeier med ansvar for alle utgifter og inntekter.

Hans eierforhold på Åråsen varte til 2008. Kostnadene skjøt fart, men de sportslige resultatene var gode i perioden fra 2004 til det kulminerte med et cupmesterskap på høsten i 2007.

2008 ble starten på mange vonde år på Åråsen. Konflikten mellom trener Tom Nordlie og manager Jan Åge Fjørtoft kom til overflaten, og begge forsvant ut døra i løpet av året.

Sportslig var klubben nær katastrofe. Plassen i Tippeligaen ble berget med seier over Rosenborg på hjemmebane i den nest siste serierunden.

Da hadde allerede Per Berg trukket seg ut og «solgt» sine aksjer tilbake til klubben.

Tidenes økonomiske satsing

I Bergs regjeringstid hadde Lillestrøms Sportsklubb vært uten økonomisk ansvar for elitesatsingen. Men LSK hadde gjennom sitt eiendomsselskap Åråsen Eiendom gode overskudd.

De pengene gjorde det i denne perioden mulig for Åråsen-klubben å investere i sportslige fasiliteter som LSK-hallen og treningsanlegget på Vigernesjordet.

Med Berg borte tok LSK igjen over sin egen elitesatsing. Og det var ikke en hvilken som helst satsing LSK arvet. 2008 vil trolig for alltid være året LSK gjorde tidenes økonomiske satsing.

Med en seriestart langt under forventningene, skjønte LSK-ledelsen raskt at klubben ikke var i stand til å bære de kostnadene som skyhøye spillerlønninger og dyre innkjøp hadde ført til.

Der og da startet sparetiltakene, og med unntak av vinteren før 2012-sesongen, har LSK vært i en spareprosess.

Problemet har vært at det aldri er blitt kuttet nok til at kostnadene har kommet ned på nivået til inntektene.

15–20 millioner har stort sett vært differansen mellom inntekts- og kostnadssiden hvert eneste år etter at Per Berg trakk seg ut av eierskapet.

Fra da og fram til Heidi Scheie overtok som LSK-leder i februar, er det Per Mathisen som har ledet LSK-skuta.

Med fasit i hånd vil mange påstå at den ikke er styrt godt nok. Men det blir for enkelt å skylde på Mathisen og hans styre.

De arvet et kostnadsnivå som var altfor høyt, og har etter beste evne fulgt opp de forpliktelsene som allerede var inngått.

Samtidig har de betalt ned på lån på eiendom og anlegg.

Inntektssiden sviktet

De store kostnadskuttene LSK gjorde i perioden fra 2009–2011 skulle normalt hjulpet LSK ut av trøbbel. Problemet var at inntektssiden sviktet samtidig.

Ved utgangen av 2011 satt LSK igjen med et «juniorlag» som med stor sannsynlighet ville rykket rett ned i 2012 uten at aldersbalansen ble rettet opp.

Det ønsket ikke LSK-styret skulle skje, og før 2012 ble det på nytt skaffet midler til sportslig satsing.

Nok en gang var det Per Berg som bidro som investor.

I mellomtiden hadde han også bidratt til kjøp av spillere som Nosa Igiebor og Anthony Ujah som både klubben og han tjente gode penger på.

Med Magnus Haglund inn som trener og et dusin nye spillere, skulle LSK tilbake til toppen. Det første året ble akkurat like tungt som årene før. På den måten fikk ikke klubben de inntektene som de hadde forventet at satsingen skulle gi.

Risikoen for stor

Det betydde at 2013 ble et år med nye kutt, ikke den satsingen som var tenkt da Haglund ble ansatt. Laget leverte bra fra start, og man kunne se konturene av det laget som har levert gode resultater så langt i 2014. Men skadeproblemene den tynne stallen ble rammet av i mai gjorde 2013 til en ny tung sesong. Da Magne Hoseths første rene treff med høyrebeinet i karrieren også ødela drømmen om en cupfinale, fikk LSK en tyngre inngang til 2014 enn de hadde håpet.

På mange måter oppsummerer det godt det som har skjedd i LSK siden 2008. LSK har håpet og trodd, men dessverre har risikoen vært altfor stor. Og når resultatene har uteblitt, har klubben aldri kommet i balanse. Per Mathisen har vært leder i hele denne perioden. Hans brennende ønske om å bringe LSK tilbake i toppen, er det ingen som har tvilt ett sekund på. Han har ofret både mye tid og ikke minst mange penger fra egen lommebok for å få det til. Det samme har Per Berg. Uten den viljen ville neppe LSK vært med i det gode selskap i dag.

Men tida har innhentet LSK, og de nye lederne har fått jobben med å rydde opp. Det har de vist vilje til å gjøre. Klarer de å komme seg gjennom 2014 uten å knekke nakken, så ser det lyst ut for Åråsen-klubben.

Den jobben er både stor og vanskelig, og denne gangen blir man neppe reddet av rike onkler. Sannsynligvis er det bra for klubben. Å kunne stå på egne bein gir det beste grunnlaget for framtida. Og en ting er jeg fortsatt ganske sikker på selv om Per Mathisen og Per Berg ikke går inn og betaler regningene nå. De to vil gjøre hva de kan for å hjelpe klubben også denne gangen.

Kommentarer til denne saken