Terningkast 6: Fantastisk korsFESTelse!

Artikkelen er over 3 år gammel

ANMELDELSE: «Jesus Christ Superstar». Regi: Ola Beskow. Koreografi: Madeleine Bjørlo. Kapellmester: Petter Kragstad. Lørenskog Hus. Premiere. Utsolgt.

DEL

Lørenskog Hus sin aller første sceneproduksjon må sies å være en skikkelig hjemmeseier for det lokale kulturlivet og det kollektive løftet lokale amatører og innleide proffer har tatt sammen.

Det er nesten så man er fristet til å si at Lørenskog Hus har satt en ny standard for lokale egenproduksjoner, uten at undertegnede kan påberope seg å ha sett alt av lokale produksjoner på Romerike.

Det som er sikkert er at de som setter opp lokale produksjoner bør ta turen til Lørenskog og se det Beskow og hans arsenal av aktører har fått til.

Man er modig når man i sitt første forsøk velger å sette opp den klassiske rockeoperaen «Jesus Christ Superstar», selv når man har hentet inn profesjonelle aktører som Espen Grjotheim som Jesus, Knut Marius Djupvik som Judas og Mari Haugen Smistad som Maria.

Det er forventet at dette trekløveret skal heve forestillingen – og det gjør de virkelig. Sangprestasjonene er svært gode og alle tre er troverdige i sine roller. Publikum sitter som fjetret i de såre partiene og det er full fyr i salen under de partiene som er oppe og rocka.

Men jeg tror de tre innleide hovedrolleinnehaverne vil si seg enige i at de får svært god drahjelp av resten av ensemblet, av danserne, av Morten Remberg og av Trond Granlund – og av St. Laurentiuskoret som er med på å danne en mektig ramme rundt handlingen, handlingen som er Jesus' sju siste dager her på jorden, fra inntoget i Jerusalem til korsfestelsen.

Og det er begeistrende å se at Remberg og Granlund mer enn fyller sine roller. Det samme gjelder for resten av de lokale aktørene, men det var sterke prestasjoner fra Remberg og veteran Granlund. Vi digget dansestegene, Trond.

Ola Beskow har regissert en stram forestilling i nåtid; moderne klær, pistoler og stresskofferter. Svært god og effektiv bruk av lys, lyd, koreografi og rekvisitter gjør at sceneskifter og det visuelle inntrykket er sterkt medvirkende til at dette blir en forestilling som nærmest er ekstraordinært bra til å involvere amatører i tillegg til proffene. Takk skal dere ha, Lørenskog Hus!

Øyvind Mo Larsen

Artikkeltags