Akuttsatsing skrinlegges

SKRINLEGGES: Det nye akuttmottaket på Ahus skulle danne skole for andre norske sykehus. Nå legges prestisje-prosjektet ned, på grunn av strid mellom legegruppene. FOTO: GEIR EGIL SKOG

SKRINLEGGES: Det nye akuttmottaket på Ahus skulle danne skole for andre norske sykehus. Nå legges prestisje-prosjektet ned, på grunn av strid mellom legegruppene. FOTO: GEIR EGIL SKOG

Artikkelen er over 3 år gammel

Akuttmottaket på Ahus skulle bli den nye norske modellen. Nå legges prestisjeprosjektet ned. Årsaken er en intern legestrid.

DEL

Skaff deg RB+ og les alt

Det var i september i fjor at det nye akuttmottaket ved Ahus sto klart. I tillegg til større arealer, ble det ansatt åtte leger med ulike spesialiteter, blant annet flere amerikanske leger med akuttmedisinsk utdanning. Den nye organiseringen ble gjort etter modeller fra USA, Australia og England.

Bakgrunnen for omorganiseringen var massive pasientklager og bekymringsmelding fra ansatte som mente forholdene ved akuttmottaket gikk ut over pasientsikkerheten.

Mer effektive

Så sent som i november i fjor skrøt Ahus-ledelsen av at den nye organiseringen til eget styre.

Det ble lagt fram tall som viste at liggetiden ved sykehuset var redusert og at flere pasienter ble behandlet ved akuttmottaket.

– Vi er rett og slett blitt mer effektive, og har bidratt til en effektivisering av senger som tilsvarer en hel sengepost, uttalte direktør ved Medisinsk divisjon, Yngve Mikkelsen i Romerikes Blad.

Også politikerne lot seg imponere. Nåværende helseminister Bent Høie (H), besøkte akuttmottaket under valgkampen.

– Vårt mål er at dette skal bli en modell for hele landet, fastslo en begeistret Høie overfor Romerikes Blad.

Men alt tyder på prestisjeprosjektet ikke blir videreført. Ahus-ledelsen har allerede vedtatt at dagens organisering av akuttmottaket avsluttes 4. mars.

Istedenfor å lede vei for akuttmedisin i Norge, vil Norges mest moderne sykehus gå tilbake til en organisering lignende den sykehuset hadde tidligere. Det betyr at de spesialtrente akuttlegene byttes ut med leger i spesialisering (LIS-leger), det vil si assistentleger, med mindre erfaring.

I dag blir akuttpasientene møtt av en spesialtrent akuttlege, mens det tidligere var sykepleiere eller turnusleger som tok i mot pasienten, for så å ringe legen etter hvert.

Tore Tørisen er en av overlegene som ble ansatt ved akuttmottaket i fjor høst. Han opplever endringen som nå er varslet, som et skritt tilbake i retning av slik det var ved avdelingen tidligere.

– Det er veldig leit å se at man er i ferd med å gå bort fra noe som fungerer så bra andre steder i verden og som vi har hatt gode erfaringer med i den tida vi har jobbet med det, sier Tørisen.

Romerikes Blad har også snakket med flere andre ansatte som hevder interne konflikter i indremedisinsk avdeling gjør at legene har bestemt seg for å gå tilbake til den gamle organiseringen.

Dette svarer Ahus: – Vi reorganiserer

Pasientsikkerhet

Årsaken til at Ahus-ledelsen snur er en intern profesjonskamp mellom indremedisinere og akuttlegene. Indremedisinerne har lenge vært kritiske til dagens organisering, og i fjor høst sendte overleger ved Medisinsk divisjon en bekymringsmelding til Ahus-ledelsen. Denne ble behandlet av styret i et lukket møte i slutten av november. Nå ser det altså ut til at de vil bli hørt.

Overlege ved Akuttmedisin på Ahus, amerikanske Gayle Galletta, er én av flere leger ved akuttmottaket som ikke vet hvor hun skal jobbe etter 4. mars.

Hun kan ikke forstå hvorfor Ahus ikke vil videreføre dagens akuttmottak, særlig med tanke på resultatene akuttmottaket kan vise til.

– Siden omorganiseringen har det vært bedre og raskere pasientbehandling, ingen klager til fylkeslegen og ingen unaturlige dødsfall på akuttmottaket, sier Galletta.

Ifølge Galletta fører rask diagnose fra akuttlegene til at flere pasienter ender opp på riktige avdelinger, og dermed får raskere behandling. Tidligere ble pasientene langt oftere liggende og vente i akuttmottaket eller sendt til feil avdeling fordi det ikke ble stilt riktig diagnose. Hun frykter for pasientsikkerheten dersom sykehuset går tilbake til tidligere organisering.

– Ahus’ plan er å ha en legeassistent med i gjennomsnitt 3,6 år i front, istedenfor de overlegene som de har nå, med 10 år og mer erfaring, sier Galletta, som selv har 16 år erfaring som akuttmedisinspesialist.

Ansatte bekymret for konsekvensene

Assisterende foretaksverneombud Morten Grønli ved Ahus opplyser overfor Romerikes Blad at han torsdag mottok en henvendelse fra ansatte som er bekymret for arbeidsmiljøet i akuttmottaket, og at han fulgte opp umiddelbart med et brev til sykehusdirektøren.

– Jeg er også gjort kjent med at det ble avholdt et allmøte ved akuttmottaket torsdag på bakgrunn av bekymringen blant de ansatte i forbindelse med en omorganisering, sier han.

Misfornøyde ansatte

Også hovedtillitsvalgt i overlegeforeningen, Aage Karsten Huseby, har fått henvendelser fra ansatte i akuttmottaket.

– De er bekymret for konsekvensen av organisasjonsendringer som medfører at en del ansatte kommer i andre posisjoner enn tidligere. Mange er misfornøyd med at man gjør nok en organisasjonsendring til tross for at det har vært stor tilfredshet og gode resultater med den nye organiseringen, sier han.

– Noen faggrupper har imidlertid ikke vært fornøyd med måten dette har vært organisert på, og det er bakgrunnen for den omorganiseringen som skjer nå, forteller Huseby.

– Hva består den varslede omorganiseringen i, slik du ser det?

– At de indremedisinske fagene, først og fremst hjerte og lunge, skal ha den første kontakten med pasientene, mens akuttlegene blir fordelt på de andre fagsøylene.

– Men en vesentlig del av den nye organiseringen var vel nettopp at akuttlegene skulle være i front?

– Ja, jeg er enig i det, svarer Aage Karsten Huseby.

Avdelingsleder Kåre Løvstakken ved akuttmottaket er for tida sykmeldt, og svarer slik når Romerikes Blad ber om hans versjon av saken:

– Jeg har ikke anledning til å kommentere dette.

Artikkeltags