Når vi nå har gått inn i 2022, betyr det også å gå inn i det tredje året med pandemi. En pandemi som bølger frem og tilbake som en båt i opprørt sjø. Og det er nok mange som har følt at bølgene har vært høye og nesten uovervinnelige. Det er også så usigelig mange å takke for at vi tross alt har kommet oss rimelig godt gjennom dette så langt som samfunn. Det amerikanske nyhets- og analysebyrået Bloomberg har to ganger kåret Norge til verdens beste land i å håndtere pandemien. Det betyr ikke at alt har gått bra. Mange sliter, mange er mer ensomme, folk er permitterte eller står uten jobb. Håpet er at pandemien snart må være på hell.

Midt i denne pandemien står det mange fabelaktig dyktige folk som har tatt tunge tak og gjort helt nødvendig og avgjørende viktig innsats. Jeg våger ikke å prøve å nevne alle, for da glemmer jeg garantert noen. Jeg tar likevel sjansen på å gi en særskilt hyllest til de som det skal finnes en av i hver kommune på Romerike. Nemlig kommuneoverlegene.

Kommuneoverlegene som mer enn noen gang har vært på vakt gjennom hele pandemien. De som de fleste visste eksisterte, men knapt ante hva gjorde eller hørte så mye om. Det var før SARS-CoV-2-viruset snek seg inn i Norge for omtrent to år siden. Da forsvant det kommunegrå preget over disse folkene – og de ble rene superhelter.

Kan de fly, har de superkrefter, kan de klatre opp bygninger? Nei, antakelig ikke. Men landets kommuneleger kan et par kule ting vi skal være veldig glad for faktisk. De er rett og slett kommune-Norges medisinske rådgivere. De passer på at kommunen vår har sitt på stell når det gjelder smittevern og helseberedskap. Kommunelegene er de folka som visste potensialet til et farlig luftbårent virus lenge før noen av oss forsto rekkevidden av det. Jeg husker at jeg leste noe om et slikt virus i en av Dan Brown sine bøker. Hvor den sjefen i WHO i boka vel egentlig var skurken, men hun spilte dobbeltrollen sin godt der hun samtidig forklarte oss lesere det skadepotensialet dette viruset hadde om det ble sluppet løs. På hele verden, lissom. Skremmende å lese om – men det var jo bare en krimbok…Men, kommunelegene, de visste hele tiden de, hva en superspreder var. Og de trengte heller ikke en actionfylt thriller som Contagion i 2011 for å ane omfanget av en viruspandemi.

Det er disse lokale superheltene av noen kommuneoverleger vi kan takke for at det finnes så oppdaterte beredskapsplaner som mulig fra Lindenes til Nordkapp. For å takle det meste. Også det som de fleste av oss bare håpet skjedde på film.

Gjennom pandemien har de ikke bare sittet på kontor på rådhuset og passet på beredskapsplanene og smittevernutstyret. De har så til de grader vært overalt og på vakt for å oppdage, vurdere og håndtere utbrudd av koronaviruset i sine kommuner. Og koronaviruset lurer seg faktisk over kommunegrensene, helt uten å si fra. Ikke en gang til kommuneoverlegene.

Det som jeg særlig synes gjør kommuneoverlegene til superhelter, er den rollen de spiller som rådgivere for alle aktører i sin kommune, de i privat næringsliv, hele offentlig sektor og i frivilligheten. De har stilt opp, tidlig og sent, til intervjuer når kommunen har fått smitteutbrudd og media er på plass for å rapportere. Mitt inntrykk er også at alle dem som har hatt behov for hjelp med å forstå hvordan de skal tilpasse seg smittevernreglene, de har ringt kommuneoverlegen. Smittevernregler som jo ikke er særlig stabile, men som endrer seg i takt med virusets opp- og nedturer. Jeg tror mang en idrettsleder, butikksjef og skolerektor har hatt bruk for tolking og veiledning for forstå hva de kan og ikke kan gjøre for å følge anbefalinger og krav som best de kan. Hva betyr egentlig «meter’n»? Hvor mange kan være inne i min butikk samtidig? Har vi nok antibac-stasjoner? Kan ungene trene sammen hvis de dusjer hjemme? Kan vi gå over til buffet-servering på vår restaurant igjen nå? Bør vi anbefale munnbind i min lille frisørsalong fortsatt? Og hvem har vært der for å svare på store og små spørsmål? Kommuneoverlegene!

Så takk til alle dere kommuneoverleger! Jeg tror faktisk dere har superkrefter, jeg!