Ville hjelpe – ble voldtatt: Endelig tør hun å gå ut

Artikkelen er over 6 år gammel

«Tina» (20) trodde mannen som lå i grøftekanten var syk. Da hun stoppet for å hjelpe ble hun overfalt og voldtatt.

DEL

– Alt skjedde veldig fort og jeg husker ikke så mye. I dag er jeg glad for det, det gjør det enklere å komme videre, sier «Tina» (20).

Hun har valgt å fortelle sin historie i Romerikes Blad.

Overfalt i grøftekanten

Torsdag 15. august startet som en fin sommerdag. «Tina» hadde tilbrakt dagen sammen med en venninne. De hadde shoppet og kost seg. Da kvelden kom, bestemte «Tina» seg for at hun ville dra innom et solarium.

– Det som begynte som en fin dag, ble den verste dagen i mitt liv, sier «Tina».

Hun hadde nylig tatt lappen og likte å kjøre rundt i bilen hun hadde kjøpt. Hun kjørte Hvamsvegen mellom Rånåsfoss og Nes. Ved Flakstadkroken oppdager hun plutselig en mann som ligger i grøftekanten med en utstrakt arm.

– Det så ut som om han trengte hjelp. Jeg var jo skeptisk, men jeg hadde nylig lært at jeg er pliktig til å stoppe for folk i nød. Jeg kan førstehjelp og sto klar til å hjelpe, forteller «Tina».

Kun ikledd en tynn sommerkjole går hun bort til mannen. Før «Tina» forstår hva som skjer, kaster han seg over henne og voldtar henne. Det hele er over i løpet av sekunder, deretter løper mannen bort. En sjokkskadd «Tina» klarer å kjøre til nærmeste familie for hjelp.

Saken henlagt

«Tina» ble kjørt til voldtektsmottaket i Oslo. Saken ble også politianmeldt. I tiden som fulgte måtte hun gjennom flere politiavhør. Men «Tina» kunne ikke si så mye om gjerningsmannen, foruten at han var høy, hadde mørkt hår og snakket norsk.

– Han så dopet ut. Jeg tror ikke at hadde planlagt å gjøre det han gjorde, sier hun.

Til tross for storstilt politietterforskning, ble saken henlagt i forrige uke. Manglende tekniske spor og informasjon om gjerningsmannen er grunnen til at saken ble henlagt, ifølge politiet.

– Politiet har gjort en veldig god jobb. På en måte så er jeg glad for at de aldri har tatt ham. Det hadde betydd nye runder med avhør, rettssak og at jeg hadde blitt nødt til å gjenoppleve alt på nytt. Jeg ville visst hvem han er og jeg hadde vært redd for hva som kunne skje når han kom ut av fengsel, sier «Tina».

Hjelp og støtte

Tiden etter voldtekten har vært tøff. Den utadvendte, sosiale og aktive jenta, stengte seg inne i et mørkt rom. Selvtilliten forsvant. Hun måtte ta piller for å få sove, venner orket hun ikke å treffe. Hun var redd for være alene hjemme, og ut turte hun ikke å gå. Utdanningen har hun satt på vent.

I dag, nesten et halvt år etter voldtekten, går livet mye bedre.

– Nå tør jeg å gå ut alene på dagtid. Jeg treffer venner. Jeg smiler og ler igjen. Jeg ser ikke lenger svart på livet, sier «Tina».

Hun takker psykiatrisk sykepleier i hjemkommunen og voldtektsmottaket i Oslo for god hjelp.

– Det som virkelig fikk meg til å tenke var da en ansatt på voldtektsmottaket sa: «Det er ikke bare du som har vært gjennom dette. Husk det».

Profesjonell hjelp har vært viktig, men like avgjørende har all støtte og hjelp fra kjæresten, familien og venner.

– Jeg hadde aldri klart å komme dit jeg er i dag uten dem. Jeg har virkelig forstått at det er viktig å ta vare på det man har. Vise kjærlighet og takknemlighet til menneskene man har rundt seg. Det burde flere unge bli flinkere til, mener «Tina».

Vil ikke være sint

Målet er å fullføre utdanningen. Hun har tro på at hun skal klare det, men det vil ta litt lengre tid enn planlagt. En dag vil hun kanskje tørre å gå ut alene i mørket også.

– Har du noen ganger følt at du ikke har blitt trodd?

– Nei, jeg føler at jeg har blitt trodd av både politiet, familie og venner.

Ungjenta tror ikke det hjelper å være sint og hatefull.

– Jeg har valgt å ikke være sint på gjerningsmannen. Jeg kan ikke være sint på ham for da kommer jeg meg ikke videre, sier «Tina».

Artikkeltags