Vil vise at brannarbeid kan gi kreft

FIKK AVSLAG: Branninspektør Terje Sørensen mener han ble kreftsyk som følge av jobben som røykdykker. I vår fikk han avslag fra Nav på søknaden om yrkesskadeerstatning. Myndighetene krever at han peker på akkurat hvilken brann, eller hvilke branner, som var skadelige. foto: sigbjørn høidalen

FIKK AVSLAG: Branninspektør Terje Sørensen mener han ble kreftsyk som følge av jobben som røykdykker. I vår fikk han avslag fra Nav på søknaden om yrkesskadeerstatning. Myndighetene krever at han peker på akkurat hvilken brann, eller hvilke branner, som var skadelige. foto: sigbjørn høidalen Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

I 2011 fikk røykdykker Terje Sørensen påvist prostatakreft. Nå kjemper han for aksept fra norske myndigheter om helsefarene ved å jobbe i brannrøyk.

DEL

Skaff deg RB+ og les alt

Det er mandag 27. mars 1995. I løpet av natta har det kommet et snøfall. Tidlig på morgenkvisten får Nittedal brannvesen melding om et branntilløp i Søndre, som de raskt får kontroll på.

Røykdykker Terje Sørensen kommer tilbake til stasjonen på Bjertnes og er klar til å gå av vakt, da alarm nummer to ringer: Husbrann i Kirkebylia! To ting blir raskt klart. Veiene i Hakadal er såpeglatte, og i hytteområdet i Kirkebylia finnes ikke vann. De neste timene skal brannmannskapet kjempe mot flammene og uendelige mengder sur røyk.

Vitenskapelige bevis

Forskerne har i flere år vært sikre på at brannfolk har større hyppighet av ulike kreftformer enn andre yrkesgrupper. I februar i år kom en nordisk studie som viser at brannmenn mellom 30 og 49 år har 259 prosent større sjanse for å få prostatakreft enn resten av befolkninga. Studien bygger på store mengder data fra perioden 1961 til 2005.

I 2010 tok Terje Sørensen en kreftundersøkelse etter at en kollega i Nittedal brannvesen fikk tarmkreft og døde. Prøvene viste høye verdier på prostatakreft. I 2011 fikk han påvist sykdommen og ble operert i oktober samme år.

– Jeg tenkte ikke så mye mer over det før jeg i 2012 kom over en artikkel i bladet Brannmannen der de etterlyste brannfolk som hadde fått kreft, forteller Terje.

Venter på flammene

Tilbake i Kirkebylia. Terje har fått på seg røykdykkerutstyret og er på vei opp i annen etasje, der brannen har startet. I røyken og kaoset finner han ikke fram til brannrommet. I stedet stopper han for å vente på at brannen skal komme, slik at han kan ta den.

Fra utsida pøses det på med vann fra tankbilen, som omsider har kommet seg opp den glatte bakken. Nivået i vanntanken synker. Brannen fortsetter.

I annen etasje sitter Terje i den steikende varmen og har oppdaget flammer. Han skrur på vannet, men det kommer ikke noe vann. Vanntanken er tom. Svetten siler. Han springer i stedet ned trappa for å redde ut ting fra første etasje. Skiftet er ikke over, det har så vidt begynt.

Tvilsomt renhold

– Den gangen hadde vi ingen formening om at røyk kunne inneholde kreftframkallende stoffer. For meg var det action og spenning. Å jobbe så nær en brann er fascinerende, sier Terje.

I en husbrann er det så mye rart som brenner, og røyken er ei salig suppe av gasser fra fullstendig og ufullstendig forbrent materiale. Noen av stoffene i brannrøyk er PAH (polyaromatiske hydrokarboner) og benzen. Ingen av delene bør du spise for mye av til frokost.

– Etter en jobb spyla vi bare tøyet med reint vann og hang det til tørk. I garderoben lukta det røyk i mange dager etterpå. Vi visste ikke at det fortsatt satt stoffer i klærne som kunne vandre inn gjennom huden. I dag har vi alltid med reint tøy på bilen, og vi sender brukt tøy rett til vaskeriet i Lørenskog, forteller Terje.

En annen ting han ville gjort annerledes i dag, var å begrense antall dykk i løpet av en jobb.

Trenger dokumentasjon

Mandag 27. mars 1995 er Terje inne i røyken i til sammen bort imot to timer, nær det dobbelte av hva som er anbefalt maks grense i dag.

Halvveis blir han kjørt i ambulanse og blålys ned til brannstasjonen på Bjertnes for å skifte til tørre klær. Mens nysnøen ligger på trærne rundt det brennende tømmerhuset i Hakadal, bader røykdykkeren i svette.

Brannen i Kirkebylia er en av flere jobber som Terje nå samler inn dokumentasjon for. I vår fikk han avslag fra Nav på søknad om yrkesskadeerstatning. Myndighetene krever at han peker på akkurat hvilken brann, eller hvilke branner, som var skadelige.

– Land som Canada, USA og Australia har en mye åpnere praksis for å gi erstatning til brannmenn som blir rammet av kreft. Ingen i Norge har til nå fått erstatning, men vi jobber med saka, sier Terje.

Han har anket avslaget fra Nav med støtte fra advokater i Fagforbundet. Han har også full støtte i det nasjonale nettverket Brannmenn mot kreft.

Til skrekk og advarsel

Etter kreftoperasjonen i 2011 har Terje hatt ett tilbakefall, som han fikk strålebehandling for. Prøvene i år har vært veldig fine.

– Det ser ut som jeg har fått bukt med det, men jeg sliter fortsatt med bivirkninger, forteller Terje.

Karrieren som røykdykker er over. Nå er han branninspektør med base i Lørenskog, der han bruker av erfaringa til å føre tilsyn og gi opplæring. Vakttillegg kan han glemme. Når han søker om yrkesskadeerstatning, er det likevel ikke pengene som er drivkrafta, sier han:

– For det første ønsker jeg at myndighetene i større grad skal anerkjenne forskninga som viser økt kreftfare hos brannmenn. For det andre håper jeg å oppnå at dagens brannmenn blir mer forsiktige og tar bedre vare på helsa.

Artikkeltags