Landemerket – som er en av Norges aller første myke hengebruer – har fraktet folk og fe over Glomma siden 1927.
– Det er uenighet innad i veivesenet i denne saken, men vi har en prosess gående på om vi skal foreslå å rive brua. Spørsmålet vi nå vurderer er hvor bindende denne verneplanen egentlig er, sier avdelingsdirektør Nils-Erik Bogsrud i Statens vegvesen Akershus.
For ti år siden ble Rånåsfoss bru innlemmet i «Nasjonal verneplan», sammen med 269 andre veirelaterte kulturminner i Norge.
Det var Samferdselsdepartementet som i 1997 ga Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide en landsverneplan for veier og bruer. Kartleggingen ble gjennomført i samarbeid med Riksantikvaren.
Over 1.000 veiminner ble vurdert. 270 ble funnet verdige – deriblant Rånåsfoss bru.
«Vi vil gjøre vårt beste for å følge opp og sørge for å få bevart og formidlet veihistorien på en slik måte at også de kommende generasjoner skal få glede av den.» skrev daværende veisjef, Olav Søfteland, i forordet til verneplanen.
Oppussing til 10 millioner
At brua står i verneplanen innebærer ikke at den er formelt fredet.
– Vi har fått beskjed om at det som står i planen skal behandles som fredet. Altså en selvpålagt fredning. Så blir spørsmålet om det er bindene eller ikke. Det er den debatten vi nå må ta, sier Bogsrud.
Brua er i dag en del av gang- og sykkelveinettet på Rånåsfoss, men er i dårlig forfatning.
– Bortsett fra turgåere har den ingen stor trafikal funksjon lenger. Dessuten har den behov for omfattende vedlikehold.
I veivesenets vedlikeholdsrapport for Region Øst, som ble lagt fram torsdag, skriver de følgende:
«Brua har behov for omfattende vedlikehold, ca. 10 millioner, men siden det er uklart om brua kan rives eller ikke, er vedlikeholdet utsatt.»
– Og det dekker bare oppussingsbehovet i dag. I tillegg kommer årlige drifts- og vedlikeholdsutgifter – og framtidige oppgraderinger, sier Bogsrud.
LES MER: BER OM GRUNDIG VURDERING
Regner med debatt
– Du sier det er intern uenighet i veivesenet. Hva er din personlige oppfatning?
– Jeg har stilt meg bak dem som stiller spørsmålet: Er det riktig å bruke så mange penger på en bru som ikke har en sentral funksjon? Jeg mener vi kunne brukt pengene mer fornuftig på andre områder. Samtidig er jeg villig til å bøye meg dersom hensynet til verneinteressene veier tyngre, svarer han.
– Skjønner du at rivingsdebatten vil skape sterke reaksjoner?
– Ja, det forstår jeg veldig godt. Som sagt er det uenighet også internt. Jeg imøteser en debatt.
Utelatt i fredningsrunde
Bogsrud understreker at det vil utløse en omfattende prosess dersom de lander på rivingsforslaget.
– Her vil flere instanser måtte komme inn, som kommunen og vernemyndighetene.
Spørsmålet om riving ble reist internt i veivesenet allerede for flere år siden. Det er også tatt opp med Norsk vegmuseum, som ligger under Vegdirektoratet.
For et par år siden ble flere av bruene i Nasjonal verneplan formelt fredet, i en prosess der blant annet Riksantikvaren, Norsk vegmuseum og Vegdirektoratet deltok.
Rånåsfoss bru var ikke blant disse.
Avdelingsdirektør Unni Grønn hos Riksantikvaren kunne ikke uttale seg om saken i går, og ba om tid til å sette seg inn i den.