Gå til sidens hovedinnhold

– Vi tvinges til å flytte

Artikkelen er over 8 år gammel

Else og Per Martinsen orker ikke mer plager fra søppelfyllinga. De krever at Nes kommune innløser Pers barndomshjem.

– Dette er et skritt vi gjerne skulle ha sluppet å ta, men vi orker ikke mer. Kommunen tvinger oss til å flytte fra barndomshjemmet mitt, sier Per Martinsen.

Han og kona Else har i 10–15 år vært plaget av luktproblemer fra Esval avfallsdeponi, som eies av Nes kommune. Etter at deponiet ved årsskiftet 2009–2010 også begynte å ta imot bunnaske fikk de et nytt problem å forholde seg til.

Også innsiden

– Vi har fått store problemer med støv og sot fra askemottaket. Ikke bare på utsiden, men også på innsiden av huset. Nå kaller vi askemottaket bare for sotfabrikken, sier ekteparet.

Else Martinsen gjorde hovedrent i huset før jul i fjor. Da hun to måneder senere dro en hvit klut over innsiden av vinduet, ble den helt svart.

– Vi tok bilder og sendte dem til kommunen. Da ble det gjort undersøkelser, og rapporten fra denne sier at soten stammer fra askemottaket, sier Martinsen.

«Som rundt anlegget»

I konklusjonen heter det at «støvprøvene 1 og 2 som er tatt inne i boligen til PM, viser en kjemisk sammensetning som er lik sammensetningen i askeprøve 3 tatt rundt anlegget». Og videre: «Støvskyen (...) viser en støvtransport som med riktig vindretning vil kunne nå boligen til Per Martinsen».

Etter at rapporten forelå kvittet Esval Miljøpark seg med den asketypen som de mener var problemet. Ekteparet Martinsen mener imidlertid at sotplagene ikke er ute av verden og demonstrerer dette ved at kluten fortsatt blir sotsvart når den dras over vinduet.

– Lett å dokumentere

– Det er lettere å dokumentere sotproblemene enn det har vært å dokumentere luktproblemene, sier de.

Også andre hus i nabolaget skal ha opplevd sotplager, av varierende styrke.

– Det kan se ut til at vi er mest plaget. Det er 962 meter fra askemottaket til huset vårt, men det er åpent lende mellom. Dessuten har værtrekket mye å si, sier Per Martinsen.

– Vi vil vekk

Selv om han synes det er fryktelig sårt å gi slipp på barndomshjemmet og det nye huset han bygde i 1984, er ikke lenger han og kona i tvil:

– Vi vil vekk herfra, men vi vil ikke sette oss i milliongjeld for å få nytt hus. Vi ønsker at Nes kommune skal gi oss friheten tilbake ved å gi en erstatning for boligen. Vi må få en garanti for at vi får solgt til takst, sier de.

Martinsen frykter også framtidige plager fra det kommende biogassanlegget og føler stor usikkerhet rundt helseplager.

– I ett år har jeg hatt et sår i nesa som ikke vil gro, og astmaplagene til datteren vår er ikke akkurat blitt bedre på det året hun har bodd hjemme, sier Else Martinsen.

«Hold vinduene lukket»

Ekteparet har selv tatt kontakt med helsemyndighetene, men ingen prøver er analysert så langt.

– Folkehelseinstituttet sa at sotsaken var interessant. Og han som lagde rapporten, anbefalte oss å holde dører og vinduer lukket. Vi trives ikke akkurat med tanken på at vi må holde vinduene stengt på fine sommerdager. Det er ikke sånn vi vil ha det når vi har bosatt oss på landet.