– Vei med g er Quisling-norsk

IRRITERENDE VEINAVN: Alf Steinar Grønvold har bodd i Rælingen i over 30 år. Den språkinteresserte karen har i alle disse årene irritert seg over at det skrives «veg» og sier at dette er en arv etter okkupasjonsmakten som man nå bør viske ut av adressehistorien i Rælingen. I tillegg viser han til at språknormen ikke følges når man kaller det Ragnhild Jølsensveg. Det skal i så fall hete Ragnhild Jølsens veg, påpeker Grønvold. ALLE FOTO: ROAR GRØNSTAD

IRRITERENDE VEINAVN: Alf Steinar Grønvold har bodd i Rælingen i over 30 år. Den språkinteresserte karen har i alle disse årene irritert seg over at det skrives «veg» og sier at dette er en arv etter okkupasjonsmakten som man nå bør viske ut av adressehistorien i Rælingen. I tillegg viser han til at språknormen ikke følges når man kaller det Ragnhild Jølsensveg. Det skal i så fall hete Ragnhild Jølsens veg, påpeker Grønvold. ALLE FOTO: ROAR GRØNSTAD

Artikkelen er over 5 år gammel

Skriveformen veg har skapt mye diskusjon i Rælingen i høst. Alf Steinar Grønvold mener bruken av veg er skammelig.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

– I 30 år har jeg hatet skrivemåten veg som pesten og jeg tror neppe at jeg er den eneste, sier Alf Steinar Grønvold, som selv bor i Ragnhild Jølsensveg på Løvenstad.

Han har klaget både til ordføreren og rådmannen og har bedt om et fornuftig svar på hvorfor kommunen tvinger ham til å skrive veg på veier.

– Denne rettskrivningen ble innført av Quisling-regjering i 1941 som nazi- og norsk rettskrivning. Dette er en stor skam for Rælingen, mener han.

Høynorsk skrivemåte

Grønvold viser til NS’ undervisningsminister Gulbrand Lunde som var en fanatisk samnorskmann, og som ønsket å sette et eget nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen, hvor målet var å skape et «høynorsk høvisk mål».

Ifølge Språkrådet ble rettskrivningsnormen fra 1941 for en stor del sabotert og fikk ikke noe å si for den videre språkutviklingen. Med unntak av veg.

– Sannsynligvis har skrivemåten veg vært benyttet siden krigens dager. Det har med andre ord aldri vært skrevet vei offisielt i denne kommunen, hevder Grønvold.

LES MER: Koster å skifte ut skilt

Kanskje folkeavstemning

Han er klinkende klar på at Rælingen må gjøre som sine nabokommuner.

Både Lørenskog, Fet, Skedsmo og Enebakk skriver vei.

– Når skal Rælingens kommunepolitikere komme til sunn fornuft og bli kvitt den så omtalte og elendige samnorskrettskrivningen som ble innført under okkupasjonstida. Kanskje det må en folkeavstemning til? spør Grønvold.

Han er innforstått med at det vil bli kostbart å bytte ut alle «Veg»-skiltene umiddelbart og foreslår at det byttes ut etter hvert som nye skilt skal lages.

– Jeg håper at samnorskens tid snart er over også i Rælingen. Husk at et enstemming storting opphevet samnorsk i år 2000, understreker språkmannen.

Et gammelt vedtak

Kulturkonsulent Ranveig Huse i Rælingen avviser i sitt svar til Grønvold at Rælingen har latt Quisling og hans menn ha noe som helt med valget av veg som navneform for vei å gjøre.

Hun mener vedtaket om å bruke veg i Rælingen antakelig ble fattet en gang midt på 1960-tallet.

– Begrunnelsen den gangen var at skrivemåten «veg» lå tettere opptil den gamle talemåten «vægen», sier Huse som forteller at det var, og fortsatt er, et mål å bevare lokal dialekt og gamle stedsnavn ved navngiving av veier i Rælingen.

Rådmannen ønsket vei

Den svært språkinteresserte Alf Steinar Grønvold forteller at tidligere rådmann Roald Sjoner i 1985 trålet støvete kommunearkiver for å finne et vedtak om skrivemåten veg.

Det fant han ikke, men trodde kanskje at «veg»-formen kan ha stammet fra et vedtak i 1932 om at Rælingen skulle være en språknøytral kommune.

Han foreslo da at Rælingen gikk over til skriveformen vei, men dette falt med 9 mot 32 stemmer i kommunestyret etter at Terje Strøm (Ap) hadde foreslått at man fortsatt skulle skrive veg i Rælingen.

Samtidig ble det vedtatt å oppdatere alle veiskiltene i kommunen.

Kristelig Folkeparti hadde programfestet å skifte tilbake til skrivemåten vei ved valget nå i høst, og saken ble fremmet i kommunestyret i november i år, der navnesetting av veier var tema.

Men kommunepolitikerne i Rælingen synes det er helt greit at veiene i Rælingen heter veg.

Dag Ermesjø (KrF) foreslo at kommunen burde «vurdere den korrekte formen vei for alle sine veier.» Dette falt imidlertid med 4 mot 30 stemmer. Kun KrF, Venstre og to Høyre-representanter støttet forslaget.

Artikkeltags