Vant til kamp

Foto:

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Christian Møllerop er vant til å kjempe for sine rettigheter. Nå handler det om retten til å etablere en familie.

DEL

Navn | Christian Antoni Møllerop

Alder | 26

Familie | Mamma og søster

Bosted | Kollektiv på Sofienberg i Oslo

Jobb | Leder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, Oslo og Akershus

Aktuelt | Debatten er i gang etter at det ble kjent at regjeringen vil foreslå å gi homofile rett til å gifte seg og søke om adopsjon sammen. Det ser også ut til å gå mot at gifte, lesbiske kvinner får rett til assistert befruktning.

Hvor har du navnene dine fra?

– Christian er et godt, gammelt slektsnavn. Christian Friedrich Møllerop var oberst på Kongsvinger festning på 1600-tallet. Møllerop-navnet er dansk. Min oldefar på den andre siden, het Antoni Vike. Guttene i familien har Antoni og jentene Antonia som mellomnavn.

Hvordan var det å bo vokse opp i Gjerdrum?

– Mine første leveår hadde jeg i Lørenskog, før vi flyttet til Gjerdrum i begynnelsen av andre klasse. Gjerdrum var en veldig liten bygd – den har vokst enormt de siste årene – med et godt lokalmiljø. Jeg var skientusiast av rang, gikk på ski nesten hver dag, og da var Romeriksåsene helt topp. Vi bodde i skogen like ved Lysdammen med en prima badeplass.

Blir du i Oslo?

– Det er veldig vanskelig å svare på. Jeg har en grunnleggende rastløshet i kroppen som gir meg en trang til å flytte på meg hvert tredje eller fjerde år. Men jeg har også en drøm om hus og hjem og bil og mann, og da vil man gjerne bo litt mer landlig.

Sa du barn og?

– Ja, du kan jo godt legge inn det og. Jeg hadde sett meg ut et drømmehus i Gjerdrum. Det ble solgt for en stund siden før jeg rakk å stable penger på beina. Gjerdrum er fortsatt et veldig godt alternativ.

Hvordan tror du det går med forslaget om å sidestille heterofile og homofile i forhold til ekteskap og adopsjon?

– Det kommer nok til å bli kjempemye diskusjon, men jeg tror det kommer til å gå gjennom. Jeg vil ha is i magen, og tror spørsmålet vil skape store diskusjoner mellom grupperinger i samfunnet, som vi må være forberedt på. Men jeg er optimist.

Hvor viktig er denne saken for deg personlig?

– Det er viktig for meg å få lov til å forplikte mitt framtidige liv på lik linje med alle andre, og gjennom dette å ha like muligheter.

Er det noe i denne saken som provoserer deg?

– Det som provoserer meg mest er at de som er imot argumenterer som om det er helt naturlig å tråkke på en gruppe mennesker i samfunnet. I fjor var det en som valgte bevisst å bytte ut ordet homofil med neger i en kronikk. Dette trekker linjene til rasesegregeringspolitikken i USA. Man hadde like rettigheter, men måtte sitte i forskjellige deler av bussen. Derfor blir jeg trist av en argumentasjonsrekke hvor det er greit å være homofil, men vi får ikke lov å praktisere det.

Er det mange som vil diskutere homopolitikk med deg?

– Det er det. Når man arbeider på vegne av en minoritet, blir man veldig synlig. Hadde det plaget meg, hadde denne jobben vært smertefull tortur.

Blir du lei av å prate om det?

– Egentlig ikke. Jeg brenner for saken. Det som er krevende, er ikke-konstruktive diskusjoner der jeg må forsvare eksistensgrunnlaget mitt på vegne av meg selv og andre. Det kan være en tung bør. Man blir litt fortvilt når man må forsvare seg selv som likeverdig. Jeg har aldri brutt loven, jeg har ikke stjålet, jeg har ikke slått noen. Hele kampen er jo personlig. Jeg snakker om meg selv og mitt liv på vegne av veldig mange.

Du har allerede vært administrativ leder i Akershus Teaterverksted, sittet i ledelsen av Elevorganisasjonen og ... fyll ut!

– Sentralstyret i Elevorganisasjonen, vært styremedlem i den europeiske elevorganisasjonen, gjennomført flere større etableringer av prosjekter på Balkan, vært styreleder i Norske Teaterverksteder ... og sittet i et evalueringsutvalg for utdanningsprosjektet Sokrates på EU-nivå.

Hvilke framtidsplaner har du?

– Hva det blir til, vet jeg ikke. Tror vel jeg blir i organisasjonslivet. Jeg leker med tanken på å flytte utenlands en periode. Jeg er jo rastløs av natur. Jeg vet ikke hva det blir av meg.

Artikkeltags