- Uthengt av Aslam Ahsan

SKUFFET: Kjersti Alver er skuffet over hvordan Aslam Ahsan framstiller henne og familien på Brånås gård i boka "Regnbønnen", der han skriver om oppveksten i Pakistan og sitt første år i Norge
. BEGGE FOTO: KAY STENSHJEMMET

SKUFFET: Kjersti Alver er skuffet over hvordan Aslam Ahsan framstiller henne og familien på Brånås gård i boka "Regnbønnen", der han skriver om oppveksten i Pakistan og sitt første år i Norge . BEGGE FOTO: KAY STENSHJEMMET

Artikkelen er over 11 år gammel

Moren hennes ga Aslam Ahsan tak over hodet da han kom til Norge. Nå anklager Kjersti Alver ham for å utlevere familien i boka si.

DEL

– Jeg er skuffet og lei meg. Aslam utleverer meg og min families privatliv på en svært ufordelaktig og løgnaktig måte. Han har ikke fått tillatelse til å skrive verken om mitt privatliv eller om problemene i vår familie, som han fikk kjennskap til takket være vår gjestfrihet, sier Kjersti Alver (57) til Romerikes Blad.

Hun var 21 år da Aslam Ahsan kom til Norge og Skedsmo i 1971. I flere år leide han et rom i barndomshjemmet hennes, hovedbygningen på Brånås gård.

I boka "Regnbønnen – Et liv i kontraster", som ble utgitt i november, gir den etter hvert landskjente Ap-politikeren og lederen av Ressurssenter for pakistanske barn til dels svært intime beskrivelser av Alver-familiens indre liv.

Kjersti Alver varsler at hun vil fremme et erstatningskrav i kjølvannet av bokutgivelsen, og har allerede orientert forlaget Andresen & Butenschøn om dette.

AHSAN: – Hun fikk lese manus

"Umoralske gjerninger"

I boka forteller Aslam Ahsan mye om den da 21 år gamle Kjersti Alver – i boka kalt "Astri" – og forholdet mellom henne og hennes daværende, jødiske kjæreste, som har fått psevdonymet "Tommy".

"Astri er underlegen, men samtidig sterk. Han forsøker å ta styringen, han vet best, han har peiling på alt. Denne konflikten, at hun demonstrerer at hun også er en person, er vanskelig å akseptere for "Hans Høyhet"," skriver Ahsan, som også beskriver hvordan moren – "Marianne" – opplever situasjonen:

"Marianne hadde det vondt. Hun måtte tåle baksnakk og skammen over at datteren hennes var sammen med en udannet mann uten å være gift. (...) Hadde jeg vært i en slik situasjon i Pakistan, hadde jeg aldri latt denne mannen komme i nærheten av min datter."

– Aslam mente det var umoralsk at moren min var skilt og at jeg var samboer uten å være gift. Han sier rett ut i boka at "hadde jeg kunnet velge, så hadde jeg neppe håndhilst på disse menneskene – med sine åpenbart umoralske gjerninger." Man kan jo spørre seg om hvilken respekt han egentlig hadde for oss, sier Kjersti Alver.

FORLAGET: – Justerer teksten

Nytteløs anonymisering

– Jeg hadde aldri trodd at Aslam ville tillate seg å utlevere meg og mitt privatliv uten å snakke med meg om det først. Det spiller liten rolle fra eller til at jeg er "anonymisert" gjennom å ha et annet navn. Svært mange mennesker vet at Aslam bodde på gården hos oss i mange år, og han har også selv fortalt om dette i en lang rekke foredrag rundt om. Dette er ingen hemmelighet, sier Kjersti Alver.

Hun mener det er mye som ikke stemmer i boka, og minner Ahsan om at det lille rommet han beskriver på "åtte kvadratmeter med skråtak i annen etasje" fremdeles er 15 kvadratmeter stort, mens "den flere mål store hagen" der han skulle klippe gresset, fortsatt bare er på ett mål.

Hadde egen "tjener"

Hun konstaterer at Ahsan også ser ut til å ha glemt at han den første tida på Brånås bodde sammen med en annen pakistaner, som også jobbet på sementfabrikken i det gamle fjøset.

– Aslam behandlet ham nærmest som slaven sin, og kommanderte ham til å gjøre mye av det fysiske arbeidet for seg. Jeg husker godt at min mor, som den gode sosialdemokrat hun var, reagerte på at denne andre mannen både vasket Aslams klær og laget mat til ham. Mor likte dette dårlig. Aslam forklarte det med at han selv var høvdingsønn, mens den andre mannen var fra en lavere kaste og dermed forpliktet til å tjene ham. Dette unnlater han å nevne i boka – i likhet med en rekke andre forhold som ville satt ham selv i et dårligere lys, hevder Kjersti Alver.

Lite om eget privatliv

Hun spør seg også om hvorfor Ahsan utelater helt vesentlige ting om sitt eget liv.

– Hvor er hans egen familie i denne boka? Han nevner ikke med et ord at han selv var gift da han reiste til Norge for å søke lykken. I boka framstår han som den sultne og fattige barnearbeideren som kommer til Norge for å tjene penger til familien, men der lidelsene fortsetter med dårlig hybel, utedo og umoralske mennesker. Sitt eget privatliv nevner han knapt med ett ord, påpeker Kjersti Alver.

– Sverter familiens ære

Hun forteller at Ahsan ble tatt inn i familien og fikk ta del i alle deres materielle goder.

– Han fikk bruke hele huset vårt, hagen vår og hytta på Hvaler. Vi slapp ham inn til oss uten forbehold. Moren min kalte ham "sin pakistanske sønn", og tok ham med på møter i bondekvinnelaget, sanitetsforeningen og syklubben for at han skulle lære norsk og komme inn i det norske samfunnet. Aslam var alltid selvskreven gjest når mor hadde besøk eller middagsselskap. Han ble båret på hender og føtter av mamma og naboene, og jeg er veldig skuffet over måten han framstiller oss på i boka. Jeg opplever at han med dette sverter min families ære. Det synes jeg er utilgivelig, og jeg hadde rett og slett ikke trodd dette om ham, sier Kjersti Alver.

Artikkeltags