– Trygghet er grunnmuren i et barns utvikling

Artikkelen er over 8 år gammel

Ifølge psykologspesialist Stig Torsteinson ved Lovisenberg sykehus rammer det barnets psykiske helse når det er grunnleggende redd for omsorgspersonene sine.

DEL

– Forskning viser at skremmende omsorgspersoner er nedbrytende for barnets psykiske helse. Når et barn blir redd, ønsker barnet beskyttelse. Det naturlige er da å søke trøst hos en omsorgsperson. Det fungerer imidlertid ikke dersom barnet er redd for vedkommende, sier psykologspesialist Stig Torsteinson ved Lovisenberg sykehus.

Ifølge barnepsykologen – som understreker at han snakker på generelt grunnlag – kan en slik situasjon frambringe kronisk stress hos barnet, noe som kan påvirke både sosial og emosjonell utvikling.

– De første leveårene, mens hjernen er i sterk utvikling, synes å være en sårbar tid for slike nedbrytende erfaringer, da barnet i denne perioden er spesielt avhengig av foreldrenes hjelp til emosjonell støtte og sosial utvikling. Traumer og kronisk stress i løpet av de første leveårene kan sette sitt preg på hvordan hjernen utvikles og organiseres.

– Når barnets omsorgsmiljø er preget av manglende emosjonell involvering og skremmende omsorgspersoner, kan barnet miste troen på at relasjoner er til hjelp og kan føre til noe godt.

– Hvor går grensen i forhold til straff av barn?

– Det viktigste for barnets sosiale og emosjonelle utvikling, er at foreldrene er psykologisk og emosjonelt tilgjengelige og bevarer godhet for barnet, også når det er nødvendig å sette grenser og være fast. Det er fullt mulig å være og fast og god samtidig. Dette gir barnet en trygghetsopplevelse også i slike situasjoner. Trygghet er grunnmuren i et barns utvikling.

Artikkeltags