Gå til sidens hovedinnhold

Sterk økning i gjeldsordningssaker

Artikkelen er over 16 år gammel

Lett tilgjengelige lån og slapp kredittvurdering – med hundretusener i gjeld søker stadig flere spillegale nødhavn hos namsmannen.

– Tendensen startet i fjor. Flere oppsøkte oss fordi de ikke lenger klarte å håndtere spillegjelden sin. Bare i løpet av de siste 14 dagene har vi fått to nye spillegjeldsaker på bordet. I det ene tilfellet dreier det seg om en drøss kredittkortlån på til sammen 650.000 kroner. Hele beløpet er spilt bort på automater, forteller konsulent Berit Judre og politiførstebetjent Gunnhild Røv – begge hos Namsmannen i Skedsmo.

De mener den enkle tilgangen til kreditter, blant annet på internett, setter mange automatfrelste i gjeldsklemma.

– Ulike finansselskap frister med lån uten sikkerhet og penger på konto i løpet av få timer. Like fort kan man kvitte seg med de samme pengene på internettspill eller spillautomater. Store tap og nye kreditorer gir selvfølgelig konsekvenser. Med allerede høye bo- og låneutgifter fører spillegjelda til at den mer ordinære økonomien slår sprekker, sier Judre og Røv.

120 på ordning

Men det er slett ikke bare spilleglade lånetakere som bidrar til et stadig økende antall gjeldsordningssaker. Det er fremdeles de vanlige forbrukerne som er hyppigst representert i de papirtunge saksstablene på namsmannens kontor.

Totalt 39 skedsmosokninger søkte om gjeldsordning i løpet av 2004. Det er 30 prosent flere enn i 2003. I overkant av 120 personer bosatt i kommunen er omfattet av en slik ordning per i dag.

– Kriteriet for få gjeldsordning er at man er varig ute av stand til å betjene gjelden sin. Noen er nettopp det, og vinner fram med en frivillig eller rettslig, såkalt tvungen, gjeldsordning med kreditorene. Andre må derimot finne løsninger på gjeldsbyrden på annet vis. For eksempel gjennom nye nedbetalingsavtaler med kreditorene, sier Judre.

Ikke kredittverdige

Etter mange års erfaring med gjeldssaker hos namsmannen, mener Berit Judre at kredittmarkedet er mer slepphendt enn noen gang.

– Ja, selv verre enn på starten av 90-tallet. I mange av sakene våre ser vi at folk er gitt kreditter de aldri skulle ha hatt. Verken inntekt eller gjeldsbyrde ved låneopptaket burde kvalifisert til å få innvilget nye lån. Kredittvurderingen synes mange steder svært slapp. Det ser det ut til å være nesten fritt fram både i forhold til forbrukslån og kjøpskreditter, men så er jo renten ofte langt over 20 prosent, sier hun og legger til:

– Det er dyrt å være fattig i Norge.

Høyere gebyrer

Og hun vet hva hun snakker om, for om det var kostbart før har det også blitt enda dyrere hos namsmannen. Statlige gebyrer ved utleggsforretninger og fravikelser, bedre kjent som utkastelser, har økt betydelig fra nyttår.

– Gebyrer ved utlegg er nå 3.971 kroner, og ved fravikelse 3.464 kroner. En sak jeg sitter med nå var gjelden i utgangspunktet 1000 kroner. Med tillegg av gebyrer og renter er gjelden nå på over 8.000 kroner, forteller Røv.

Oppfordringer fra de to hos namsmannen er som alltid: Ta kontakt ved betalingsproblemer !

– I fjor mottok vi 1.625 begjæringer om utleggsforretning og 297 om fravikelse. Det resulterte i 1484 utlegg og 19 utkastelser. Mange saker lar seg løse ved å snakke sammen, sier Berit Judre og Gunnhild Røv.