– Solgt med byttelapp

TØFF OPPVEKST: For Christin Holm (tv.) og Marilyn Førsund har det vært tøft å være adoptert gjennom oppveksten. FOTO: STINE STRANDHAUG

TØFF OPPVEKST: For Christin Holm (tv.) og Marilyn Førsund har det vært tøft å være adoptert gjennom oppveksten. FOTO: STINE STRANDHAUG

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Rett etter fødselen ble Marilyn Førsund og Christin Holm solgt bort til fremmede. Å vokse opp som adoptivbarn har vært tøft.

DEL

– Jeg har en reklamasjonslapp hvor det står at jeg kunne leveres tilbake innen fem år etter fødsel, dersom det var noe galt med meg. Jeg ble rett og slett solgt som en vare med byttelapp på, sier Marilyn Førsund fra Lillestrøm.

I helgen deltok hun på årsmøtet til foreningen Adopterte i Lillestrøm.

Førsund ble født i Porsgrunn, og rett etter fødselen ble hun solgt til en adoptivfamilie. Oppveksten beskriver hun som vond. Mer vil hun ikke si. Det blir for tungt.

Forsto noe var galt

Den største adopsjonstoppen var i etterkrigsårene og fram til 1965.

Mange av barna ble født hos jordmødre som tok imot unge, gravide jenter til sin klinikk.

I mange tilfeller var det tabubelagt å være ung og gravid, og spesielt om man var ugift og under myndighetsalderen som var 21 år.

Jentene ble fortalt at det beste for dem var å adoptere bort barna sine.

Kontakten mellom jordmødre og adoptivforeldre ble formidlet av advokater.

Her var det mye penger å hente, fordi advokatene tok penger både av moren som skulle selge sitt barn, samt av adoptivforeldrene.

– Allerede som fire-femåring forsto jeg at noe var galt. Jeg skjønte at jeg ikke var en naturlig del av familien. Alle rundt meg visste at jeg var adoptert, men selv fikk jeg kastet dette i ansiktet under en krangel med en venninne da jeg var rundt ni år gammel. Jeg tok dette opp med familien, og fikk bekreftet at jeg var adoptert, forteller Førsund.

På jakt etter identitet

Hun har hele tiden ønsket å finne ut av sin bakgrunn, og er veldig glad for at hun har gjort det.

– Jeg angrer ikke på at jeg har funnet ut av min bakgrunn, og det anbefaler jeg alle andre i samme situasjon også til å gjøre. Det er tøft når det står på, likevel er det en lettelse jo mer man finner ut om hvem man egentlig er, sier hun.

Marilyn møtte sin biologiske mor for første gang da hun selv var rundt tretti år gammel og hadde fått to barn. Førsund er ikke bitter fordi moren adopterte henne bort, og husker godt det første møtet de hadde.

– Vi møttes på en restaurant i Oslo. Jeg forsøkte å finne henne i folkemengden, og så på de mest slitne og shabby menneskene i lokalet. Da jeg traff henne fikk jeg sjokk. Hun var en helt vanlig, vakker kvinne, forteller Førsund.

En av de første tingene som den biologiske moren spurte om var om hun hadde hatt det bra. Marilyn kunne ikke lyve og fortalte sannheten.

– Jeg fortalte alt om min vanskelige oppvekst. Dette var tøft, og min mor ble helt knust, forteller hun.

Førsund har vært en sterk kvinne, og i dag lever hun lykkelig med mann og to barn.

Redd for å bli avvist

Christin Holm er fra Horten. I to år har hun jobbet som lærer ved kulturskolen i Skedsmo, kjent som "Tante Propell". Hun ble også adoptert rett etter fødselen, men i motsetning til Førsund hadde hun en god oppvekst.

– Selv om jeg har hatt en fin oppvekst har det vært tøft å være adoptert. Jeg har aldri følt meg som en del av familien. Jeg var ikke lik noen av dem, sier hun.

Hun har alltid følt seg veldig ensom, og følelsen av å være avvist har vært til stede hele veien.

– Flere ganger har jeg blitt avvist. Først ved fødselen, og deretter flere ganger av min biologiske familie. Alle disse avvisningene har ført til at jeg aldri har klart å stole helt på noen, fordi jeg alltid har vært redd for å bli avvist igjen, sier hun.

Hun har hele tiden visst at hun er adoptert, men har hatt en trang til å finne ut av sin egen identitet.

– Jeg møtte den biologiske moren min før første gang rett etter at jeg ble myndig. Det var et tøft møte. Det første jeg tenkte på da jeg så henne var at jeg hadde trekk som liknet på henne. Endelig fikk jeg en bekreftelse på at jeg var lik noen, sier hun mens tårene triller nedover kinnet hennes.

Humor er viktig

Holm forteller at hun hele tiden har hatt mye sinne inne i seg.

En dag sprakk det, da gikk hun inn i en kort periode med angst.

Foreningen hun var med å starte opp i fjor har hjulpet henne på fote igjen.

Her samles de for å å dele sine erfaringer, og sammen finne ut mer om sin identitet og sine rettigheter.

Sist helg møttes Holm og Førsund på årsmøte i Lillestrøm.

– Det er mange skjebner der ute blant adoptivbarna, og når vi kan møtes deler vi både sorger og gleder. Humor er en viktig faktor oppe i alt dette. Nå har vi hatt et årsmøte hvor foreningen virkelig har kommet i gang for fullt. Vi håper å få flere medlemmer. Hvis noen sitter dere ute og vet at de er adoptert, ikke nøl med å ta kontakt. I foreningen hjelper vi hverandre, sier Holm.

Å dele erfaringer har hjulpet både for Førsund og Holm.

Artikkeltags