Gå til sidens hovedinnhold

Skoler sparer millioner

Artikkelen er over 18 år gammel

Flere videregående skoler har tatt i bruk gratis programvare på sine datamaskiner. Det kan gi Akershus-skolene en gevinst på 6 millioner kroner i året.

Hvordan kan en videregående skole frigjøre 200.000 kroner i en fei? Jo, ved å bytte ut 200 Microsoft Office-lisenser til drøyt tusenlappen med den gratis programvaren OpenOffice. For den som bygger opp med Skolelinux fra bunnen kan gevinsten kanskje bli enda større.

Akershus fylkeskommune har i samarbeid med fylkeskommunene i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, samt Skolelinux, oversatt OpenOffice til bokmål og nynorsk, og gått i bresjen for å få denne programvaren inn i skolene i fylket.

– OpenOffice ligger der med en åpen kildekode. Hvem som helst kan jobbe videre med disse programmene, og bedre og bedre blir dem. Dette i motsetning til Microsofts programvarer, som er utrolig lukkete, sier Geir Granberg ved Sørumsand videregående skole.

Gratis programvare

Granberg innrømmer at Sørumsand har Windows i bunnen av sitt system, fordi skolen har studieretninger som krever spesialprogrammer, men at det er fullt mulig å bygge opp et datasystem på skoler tuftet kun på gratis programvarer.

– Jeg var forleden på Ullersrud skole i Oslo. Der sto det 90 datamaskiner som surret og gikk med Skolelinux, og maskinene var så gamle at du ikke ville hatt dem. Men med dette systemet gikk det bra som bare det. Det betyr at man kan bruke datautstyret mye lenger enn det som er vanlig, sier Granberg.

– Det som er det fine med OpenOffice er at det koster ingenting. Jeg kan ta med meg en lovlig kopi av programmet hjem, og elevene kan få med seg lovlige kopier til sine hjemmemaskiner. Noe av hensikten er at skolene bidrar til at dette blir lovlig, sier Geir Granberg. Han påpeker at det i dag er veldig mye piratkopierte programmer ute og går.

– Vi ønsker ikke å ha den policyen. Vi vil ha rent mel i posen, sier han.

Tar og gir

Ideen med de åpne programmene er at de hele tiden blir bearbeidet av brukerne. Brukerne løser og innrapporterer feil, og forbedrer programmene, til glede for alle.

– På den måten kan vi gi noe tilbake.

– Og det er lærerikt. Det er mye morsommere å gjøre tilpasninger og forbedringer i programmet selv, enn bare å kunne registrere at noe er feil, sier Jon Erik Mangerud fra Frogner, som er lærling i IKT driftsfag på Sørumsand videregående skole.

Geir Granberg hevder at programvarene tilfredsstiller de behovene skolene har.

– Det er en kjent sak at man bruker bare en liten del av den programvaren man installerer når man kjøper Office-pakkene til Microsoft. Her får man gode tekstbehandlingsprogrammer og regneark som er like bra uten å betale, avslutter Granberg.