– Se på denne. Rene sukkertøyet, sier Arne Augestad (48) og løfter opp et lite, skinnende damplokomotiv.

– Og denne her gjorde fartsrekord i 1930 med 200 kilometer i timen. Se på de flotte linjene, fortsetter han henrykt og peker på et tysk dieseltog kalt "Flygende Hamburger".

Det er tirsdag, og klubbkveld for de 20 aktive medlemmene i Kløfta Modelljernbaneklubb. I de tidligere lokalene til bakeriet på Kløfta har de bygd opp en 50 kvadratmeter stor modelljernbane med et togskinnenett på 30 løpemeter.

– Litt av et lekerom!

– Vi leker ikke. Gleden ligger i å bygge opp banen, sette sammen tog og lage naturtro miljøer. Dessuten er det artig å lese historien rundt togene. Spesielt de eldste fascinerer, sier Jan Røtjer (53).

Metervis med tog

Ha det klart med en gang. Å samle på modelltog er ingen lek – selv om gutteiveren vanskelig lar seg skjule bak skjeggstubber og fjernkontroll. Vi snakker livsstil – og atskillige feriebudsjett syltet ned i dyrebare klenodier.

– Det er en kostbar hobby. Hvert togsett koster fra 1500 kroner oppover til 20.000. Og det blir mange av de dyre. Men de står ikke her i klubben. De låser vi inn hjemme, sier Svein-Ove Johnsrud (45) fra Kløfta, en av initiativtakerne bak klubben og driftsstyrer på Tertitten – den ekte. Med farssiden i sporveien, og morssiden i NSB ble han tidlig penslet inn på rett spor. Sitt første modelltog fikk han allerede som femåring.

– Men jeg slår ikke Augstad i antall, sier Johnsrud og peker på mannen med 300 lokomotiv og 1500 vogner stablet i kjellerstua.

Tut og kjør

Inn i det aller helligste rom åpenbarer det seg en hel miniatyrverden med togstasjoner, byer, grønne jorder, fjell og fossefall. Rundt omkring står plassert biler, trikker, mennesker – og metervis med tog. Et imponerende kunstverk.

– Og dette er klubben vår på tur, gliser Johnsrud og peker på en flokk sauer oppover åssiden. Totalt med tog og fast innbo anslår han verdien i klubben til rundt en million kroner.

– Teknologien på området utvikler seg stadig. Nå har vi fått lyd på togene, og snart kan vi få menneskene her til å bevege seg, fortsetter Augstad og fikler med fjernkontrollen. "Tut, tut," hører vi bak fjellet, og ut av tunnelen tøffer "Ludvig II" med ekte gullbelagt tak og små lysende lampeskjermer i kupeen. Samlerverdien er 15.000 kroner. Et amerikansk tømmertog fra 1920 krysser banen sekundet etter. Her gjelder det å holde fingeren på kontrollen og konsentrasjonen oppe.

– Når vi kjører mange tog samtidig, har vi en mann på hver stasjon som passer på at alt er klart, forklarer Johnsrud. Varsellys og sporskifte følger virkelighetens prinsipper. Krasj er det ikke råd til i denne prisklassen.

Ensporet

Den siste torsdagen i måneden holder klubben åpent for alle som har lyst til å komme innom for en titt eller prøvetur – vel å merke med noen utvalgte tog.

– Vi kan ikke la folk kjøre tog til 14.000 kroner. Da svimer eieren av, spøker Johnsrud. Det er kjære skatter, og i likhet med de fleste andre i klubben bruker Johnsrud hver ledige krone til å øke samlingen. I snitt betyr det 3000 kroner i måneden. Ren investering får vi vite, siden modelltog aldri faller i verdi. Derfor finnes det de som tredobler utgiften.

– Det går fort 50.000 kroner i året. Bare disse samletogene kostet meg 40.000 kroner i en sleng, sier Jan Røtjer (53) og viser til to lekre togsett.

– Damer bruker da like mye på klær og sko, rettferdiggjør en nykommer når journalisten blir stum av beløpet. Men ut av mumlingen som sprer seg framkommer det at skilsmissestatistikken i klubben er høy.

– Jeg blir hivd ut av kona innimellom, men får komme igjen når jeg reduserer togbusjettet, spøker Per Edvard Karlsrud som driver hobbyen sin med god samvittighet.

– Tog blir kanskje en besettelse...?

– Det er vanskelig å si hvor grensen går mellom hobby og sykdom. Vi har jo ikke akkurat papirer på at vi er normale, gliser Karlsrud. Humoren er oppegående, men mannfolka skjønner at det de driver med kan oppfattes som sært.

– Det er jo ikke det beste sjekketrikset å si at du driver med tog, fastslår Svein-Ove Johnsrud.