En parykk tilhørende Kristin Kirkemo ble beslaglagt av politiet hjemme hos Lars Grønnerød i forbindelse med etterforskningen av Orderud-saken.

På denne parykken ble det funnet en barnål.

Politiet var svært interessert i barnålen under etterforskningen av trippeldrapene, og engasjerte Planteforsk i Ås for å finne ut om barnålen kunne stamme fra bartrærne bak kårboligen på Orderud gård.

Den gang kunne ikke forskerne med sikkerhet fastslå om barnålen stammet fra skogen bak åstedet for trippeldrapet.

Etter at Per og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød ble dømt for medvirkning til trippeldrap, valgte påtalemyndigheten å la barnålbeviset ligge, og ytterligere undersøkelser på oppdrag fra politiet ble aldri gjort.

Lang rettsfeide

I februar 2006 fikk advokat Frode Sulland og privatetterforsker Tore Sandberg, etter en flere måneder lang feide i retten, utlevert barnålene fra parykken og barnåler samlet inn fra skogen bak kårboligen på Orderud gård.

Forskerne ved Bioforsk – tidligere Planteforsk – fikk nok en gang forelagt barnålene, men klarte heller ikke da å komme fram til klare nok analyseresultater som utvetydig kan slå fast at barnålene som ble funnet på parykken stammer fra ett eller flere av trærne bak kårboligen.

Nå har derimot en professor ved Strathclyde-universitetet i Skottland, dr. Adrian Linacre, kommet fram til at det er en DNA-match mellom en av barnålene på parykken og ett av trærne bak kårboligen.

Sikrere identifikasjon

En av de norske forskerne som undersøkte barnålene på oppdrag fra politiet, professor Sonja Klemsdal – som også vitnet under rettssaken – har gått gjennom resultatene fra den britiske professoren.

Hun har konkludert med at det må foretas en undersøkelse av en referansegruppe på omtrent 200 trær fra et større geografisk område for å kunne slå fast at det er snakk om en sikker og ikke en tilfeldig DNA-match.

Men hun understreker samtidig at konklusjonen fra Skottland er en «mye sikrere identifikasjon på at de har samme opphav, altså at barnålen stammer fra et bestemt tre bak kårboligen, enn den kloroplastundersøkelsen som ble gjort i 2002.»

THUE: – Forsterker vår konklusjon

– Oppsiktsvekkende

Funnet har fått privatetterforsker Tore Sandberg til å sperre opp øynene.

– Dette er oppsiktsvekkende funn. Kristin Kirkemo har tidligere nektet for å ha vært i skogholtet bak kårboligen. Med dette funnet bør Kristin Kirkemo avhøres på nytt i saken, sier Tore Sandberg til Romerikes Blad.

– DNA-matchen sier vel ingen ting om at det er Kristin Kirkemo som har vært bak kårboligen selv om parykken hennes har vært der?

– Nei, men det sannsynliggjør det. Jeg er ikke i det minste tvil om at dette hadde blitt tillagt betydelig vekt under ankesaken hvis de samme resultatene hadde foreligget da, sier Sandberg.

– Det sier vel heller ikke noe om at parykken har vært bak kårboligen?

– Det er to muligheter; enten at parykken har vært bak kårboligen, eller at en barnål fra skogen bak kårboligen har havnet på parykken et annet sted. Det første er nærliggende å tro, sier Sandberg.

– Kan det ikke like gjerne være Per eller Veronica Orderud som har brukt denne parykken bak kårboligen?

– Det krever uansett en forklaring fra Kristin Kirkemo, sier Sandberg.

400.000 kroner

Advokat Frode Sulland har på vegne av Per og Veronica Orderud levert de nye funnene i forbindelse med barnålene til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

– Dette funnet gir et veldig sterkt holdepunkt for at barnålen kommer fra skogen bak kårboligen, selv om vi ikke kan si det hundre prosent sikkert. Kristin Kirkemo har både i politiforklaring og i retten bestemt nektet for å ha vært i skogen. Men dette funnet taler sterkt for at denne parykken har vært der eller at hun på annen måte har brakt denne barnålen til parykken. Det blir vanskelig å bortforklare dette, sier Sulland til Romerikes Blad.

Men han understreker at det er nødvendig å gjøre ytterligere undersøkelser av en referansegruppe på 200 trær for å være hundre prosent sikre.

En slik undersøkelse vil koste 400.000 kroner.

– Dette har ikke Per og Veronica økonomi til å få gjennomført. Derfor mener vi kommisjonen bør få gjennomført en slik undersøkelse, sier Tore Sandberg.