Roys mor ble dømt til døden

SNILL SOM MOR: Roy Vidar Bernhus med bilde av sin mor. Det henger hjemme i stua i Skjønhaugveien på Bjørkelangen. 61-åringen minnes sin mor som snill og god. Først etter at hun døde i 2000, oppsøkte han Riksarkivet for å få vite sannheten om moren. FOTO. KJELL AASUM

SNILL SOM MOR: Roy Vidar Bernhus med bilde av sin mor. Det henger hjemme i stua i Skjønhaugveien på Bjørkelangen. 61-åringen minnes sin mor som snill og god. Først etter at hun døde i 2000, oppsøkte han Riksarkivet for å få vite sannheten om moren. FOTO. KJELL AASUM

Artikkelen er over 3 år gammel

Aud Maggi Andersen ble dømt til døden i 1946, for grovt landssvik. Hun ble senere benådet. Roy Vidar Bernhus husker henne som en snill og god mor gjennom 47 år.

DEL

Tredje og siste bok i serien «Nådeløse nordmenn» handler om de som var i tjeneste for Gestapo under krigen. I boka navngis 1.145 norske borgere som på forskjellig vis hjalp det brutale sikkerhetspolitiet.

Identifiseringen er som ventet svært omstridt, for den vekker vonde minner for tusenvis av berørte over hele landet, men på langt nær alle kritiserer forfatteren, NRK-journalist Eirik Veum.

«Viktig del av historien»

Roy Vidar Bernhus (61) forstår at mange misliker at Veum skriver om mennesker som ikke kan forsvare seg, men han synes boka er verdifull historie.

Hans mor Aud Maggi Andersen fra Aurskog var den eneste kvinne som ble dømt til døden under landssvikoppgjøret etter krigen.

25 nordmenn ble henrettet som følge av sine handlinger under krigen, de to mest kjente er Vidkun Quisling og Henry Rinnan.

– Min mor ble benådet etter kort tid. Dommen ble omgjort til «tvangsarbeid på livstid», men hun slapp ut fra Bredtveit i juli i 1951. Flere krigshistorikere hevder at hun slapp billigere ene og alene fordi hun var kvinne.

Satt i tysk fangenskap

Hushjelp og ekspeditrise Aud Maggi Andersen var 23 år da hun i 1944 lot seg verve som agent. I januar dette året hadde hun blitt arrestert og fengslet av tyskere, fordi hun hjalp to av sine landsmenn med å flykte over grensen til Sverige.

– Siden hun hadde en viss kjennskap til motstandsbevegelsen, var hun enda mer interessant som agent for tyskerne. I april ble hun spurt om å samle inn informasjon og utdanne seg til radiotelegrafist – og hun takket ja til tilbudet. Hun ble agent nr. 83 og fikk dekknavnet «Wenche Sørensen».

Fikk husrom og penger

Aud Maggi Andersen fikk godt betalt for å være angiver, i form av gratis leilighet og kontanter, vanligvis 400–600 kroner per måned. Det var først etter frigjøringen at hennes utspekulerte dobbeltliv kom for en dag.

I landssvikoppgjøret sto hun anklaget for indirekte å ha sendt sju medlemmer av «Formo-gruppa» i døden ved å røpe deres identitet og tilholdssted.

– Hvordan ser du på din mor, 14 år etter at hun døde?

– Jeg husker henne utelukkende som en snill og god mor. Hun slet med humørsvingninger, men hun var pliktoppfyllende, både i og utenfor hjemmet.

Da hun ble farmor kuttet hun ut all bruk av alkohol.

– Dessverre hadde mor store helseproblemer de siste 10 årene av sitt liv, og hun måtte først amputere det ene beinet, siden også det andre.

Ung og naiv

– Bærer du nag til henne?

– Nei, hun var svært ung og naiv og visste neppe hva hun gikk inn i, noe forsvareren la vekt på i sin prosedyre. Jeg klarer ikke å bli verken sint eller opprørt.

– Fortalte hun noe til deg, og ble du mobbet i oppveksten?

– Nei, hun sa aldri noe, men jeg fikk en fornemmelse at det var ett eller annet med fortida hennes. Etter at hun gikk bort, fant jeg et avisutklipp fra mars 1946, der det sto noen få linjer om landssviksaken. Jeg ble ikke mobbet i oppveksten, det forekom aldri. Heldigvis ikke. Jeg har ikke noe å klandre henne for i så måte.

Et viktig område

Forfatter Eirik Veum mener Romerike på alle vis var et viktig område for tyskerne, på grunn av nærheten til grensen. Han er overrasket over hvor mange nordmenn som hjalp og støttet tyskerne under 2. verdenskrig.

– Særlig hadde Gestapo flere agenter enn vi tidligere har trodd. Mange av de viktigste informantene var unge og vakre kvinner, uttaler han.

Ikke bare fikk kvinnene tilgang på vital informasjon ved å innlede forhold til norske motstandsmenn, men det var vanskeligere å oppdage at de spilte på lag med fienden.

– Hovedårsaken til at mange lot seg verve var nok ofte økonomisk betinget. Tyskerne kunne tilby husrom, mat og drikke, og noen ganger et liv som smakte av luksus.

Romerike var et viktig område for den tyske okkupasjonsmakten.

– Alle grenseområder var svært viktige, ikke minst Romerike like utenfor Oslo.

Veum har lagt stor vekt på at alt som står skrevet er helt korrekt.

– Boka forteller at også nordmenn kan begå grusomme handlinger hvis forholdene ligger til rette for det, uttaler han.

FAKTA

  • Det norske landssvikoppgjøret var et rettslig oppgjør med medlemmer av det autoritære fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) og tyskernes medhjelpere i Norge etter andre verdenskrig.
  • Oppgjøret begynte med omfattende arrestasjoner etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945.
  • Arrestasjonene munnet ut i rettssaker mot 92 805 siktede hvorav rundt 46 085 ble straffet, 30 fikk dødsstraff, 17 000 fikk fengselstraffer, og de resterende fikk forelegg eller annen straff.
  • Det norske rettsoppgjøret skilte seg fra andre ved at det omfattet et stort antall saker. I tillegg til rettsoppgjøret, var det et omfattende, uformelt oppgjør med utrenskninger innenfor blant annet organisasjoner og arbeidsliv.
  • Rettsoppgjøret var omstridt i samtiden, og er også blitt kritisert i ettertid. Dette gjelder særlig spørsmålet om kollektiv skyld. Mange mener at rettsoppgjøret ble for lemfeldig, og at for mange, deriblant økonomiske forbrytere, slapp for lett unna. At man fikk forelegg og stemplet som landssviker for å være passivt medlem i NS har også vakt oppsikt.

Artikkeltags