Ridder til VM

STASELIG: Med full rustning og våpenskjold i blått og gult er treningsøktene litt av et syn.

STASELIG: Med full rustning og våpenskjold i blått og gult er treningsøktene litt av et syn.

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Bilistene sliter med å holde seg på veien når Petter Ellingsen trener til VM i riddersport. Nå er han klar for finalen.

DEL

Langs Styrivegen har en sølvgrå Audi stoppet fullstendig opp.

Føreren har blikket intenst vendt mot høyre, og lar seg ikke merke med at det ene forhjulet er langt uti grøfta og bilen på vei ut i terrenget.

Ute på enga ved siden av veien rir nemlig en mann – i full rustning.

Mannen innenfor hjelmen, brynjen og brystplatene heter Petter Ellingsen, og bor i Eidsvoll.

I 12 år har han vært én av Norges om lag 40 riddere.

For øyeblikket befinner han seg i Frankrike, hvor han, som en del av et norsk lag på tre riddere, skal delta i uoffisielt VM i riddersport.

Tung last

Med hjelp fra kjæresten One Enerud, har Ellingsen tømt bagasjerommet på bilen. Utover innkjørselen til småbruket Bjørkås, der han har hesten sin, ligger 40 kilo rustning; hjelm med gule og blå fjær, brynje, hoser og nypussede bryst- og beinplater.

– Jeg pleier å bruke opp bagasjekvoten min når jeg reiser, for å si det sånn, sier Ellingsen, mens han drar på seg lærhosene.

Fra rollespill til rustning

Hvordan Ellingsen ble ridder, er en lang historie. Den begynner med rollespill med terninger i stua hjemme hos en kompis. Og stor interesse for middelalderen.

Etter hvert startet Petter og noen venner gruppa «Frilansene», som skulle vise historiske forestillinger og show. De kjøpte noen rustningsdeler, og Petter kjøpte hest.

En ordentlig ridder må ha hest.

– Før den tid hadde jeg aldri sittet på en hesterygg, forteller han.

Ifølge kjæresten One, som også er aktiv rytter, er det rideferdighetene hans som i dag gjør ham til en av de beste ridderne i Norge.

Trenger væpner

Det tar tid å forberede en ridder-treningsøkt. Bare å få på seg rustningen er et kapittel for seg, og krever innsats fra flere hold.

– Det er en grunn til at det fantes væpnere, sier Ellingsen, mens kjæresten hjelper ham på med arm- og beinskinner.

Å trene med rustningen på, er helt nødvendig – helst minst en gang i uka, for at både hest og rytter skal venne seg til belastningen.

Rustningen har Ellingsen skaffet seg stykkevis og delt, fra rustningssmeder i Polen, Tsjekkia og i Norge.

Til sammen er det lagt ned 1.400 arbeidstimer i rustningen, som har kostet den unge ridderen om lag 50.000 kroner. Det er fort gjort å bli hekta.

– Man får en slags rustningfetisj, sier Ellingsen, litt unnskyldende.

– Plutselig har man lyst på en sånn ... Eller en slik ... Og så har man lyst på en helt ny rustning.

Flere konkurranser

I løpet av tolv år som ridder har Ellingsen flere konkurranser bak seg. Han har kjempet mot andre riddere i blant annetNew Zealand, Australia, Polen og England. Som regel konkurreres det i to greiner; nærstrid og dyst.

– I nærstrid ser man på våpenferdigheter. Da bruker vi sverdet til å kappe kålhoder, plukke ringer med lansen, eller skyte med pil og bue – alt fra hesteryggen, forteller Ellingsen.

Greinen «dyst» likner mer på ridderturneringer slik vi kjenner dem fra film. Da rir to mann mot hverandre med lansene hevet. Målet er å knuse sin egen lanse mot den andres skjold.

– Det kan se temmelig brutalt ut, medgir Enerud, som trøster seg med at den første halvdelen av lansen er laget i balsatre.

Det er mykt, og smuldrer opp når det treffer målet.

Trenger tøffe hester

Nede på jordet har Ellingsen rigget opp hindre. Her skal skjold treffes med lansen og kålhoder kappes med sverd.

– Det er viktig å ha en hest som tåler litt smell og bråk, sier Ellingsen.

Og Bonte er ikke av den skvetne typen. Han elsker sånt, og synes bare det er moro, ifølge Enerud.

Banker opp kompisene

Selv på verdensbasis finnes ikke veldig mange aktive riddere. Miljøet er tett og sosialt, og alle kjenner alle som deltar. Å treffe igjen de andre ridderne er en stor del av moroa for Ellingsen.

– Det er et veldig fint miljø. Selv om man banker opp kompisene! Vi pleier å si at jo hardere vi slår, desto bedre smaker ølen etterpå, smiler han. Og bedyrer at han aldri har fått noen skader.

– Nå ja, kommenterer kjæresten.

– Du har fått noen blåmerker, da.

SISTE: One Enerud melder seint fredag kveld at det norske laget med Petter Ellingsen, Lisa Holar og Erik Ryen har gått videre til søndagens VM-finale.

– De har hatt en tøff dag, både folk og hester, i 35 varmegrader. Men det har gått bra, og alle er ved godt mot før den store dagen på søndag, forteller Enerud til rb.no.

Artikkeltags