Prestene som tviler på Gud og Jesus

AKTIV PREST | Ole Jacob Flæten er ikke sikker på noen ting når det gjelder døden. Men en troende, det er han.

AKTIV PREST | Ole Jacob Flæten er ikke sikker på noen ting når det gjelder døden. Men en troende, det er han.

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

I påsken forkynner prestene at Jesus påtok seg all verdens synd og sto opp fra de døde. Men det hender at flere romeriksprester tviler på det de sier.

DEL

Ja, jeg kan tvile. Fordi det er så til de grader stort. Jeg klarer ikke gripe det med forstand. Det som holder meg oppe er at jeg kan be til ham.

Sitatet er signert John Olav Stokstad Larsen, én av flere sogneprester på Romerike vi har utfordret på spørsmål om tro og tvil.

Bakgrunnen for utfordringen er for at vi nå går inn i en høytid der man feirer selve krumtappen i kristendommen, nemlig Jesu oppstandelse. Det er prestene som forkynner påskebudskapet . Men hvor mye vet man egentlig om deres tro og tvil?

Faktum er at det ikke finnes noen oversikt over hvor sterkt landets prester tror og tviler.

Tredje dag etter korsfestelsen skal graven ha vært tom. Bibelen forteller at Jesus Kristus fra Nasaret tok på seg all verdens synd da han gikk på korset simpelthen for at du og jeg kan komme til himmelen og få evig liv.

Om vi bare tror. Tror på Jesus og det han skal ha gjort.

Prestene vi har snakket med, tror. Men ikke alle er alltid like sikre på det de forkynner, viser det seg.

Diskutér tro, tvil og påsken i kommentarfeltet under artikkelen!

Klarer ikke gripe

– Ja, jeg kan tvile.

John Olav Stokstad Larsen er sogneprest i Sørum. Og dønn ærlig, som sådan. Overfor Romerikes Blad røper han at han hele tiden beveger seg mellom tro og tvil.

– Det motsatte av tro og tvil er et kaldt og likegyldig hjerte. Og da er man død, da.

67-åringen smiler.

– Hvor ofte tviler du på at Jesus skal ha frelst verden?

– Det er vanskelig å svare på hvor ofte. Det har å gjøre med hvordan jeg til en hver tid har det med meg selv, svarer sognepresten.

Stokstad Larsen tviler aldri på Guds eksistens.

– Jeg spør meg mer om hvor Gud er i alt som hender. Hvorfor tillater Gud det som skjer?

– Det hender jeg tviler

Fungerende sogneprest i Årnes, Bettina Eckbo, kommer med et konkret eksempel.

– Hvorfor er det jordskjelv på Haiti? spør hun.

Det er ett av mange spørsmål som dukker opp i hodet hennes. Hvorfor inntreffer eksempelvis forferdelige ulykker? Spørsmålene er grunnen til at «det hender jeg tviler på at Gud finnes», som Eckbo selv uttrykker det.

– Og akkurat når man er i tvilen skulle man ønske at verden var firkantet. Samtidig er det tvilen som gjør at vi søker videre. Søkenen gir større innsikt. Og enda mer tro, forklarer Årnes’ fungerende sogneprest.

Grunnen til at vi faktisk feirer påske, tviler hun ikke på; det Jesus skal ha gjort, fundamentet i Bettina Eckbos tro.

Hun tenker seg om.

– Det kan skje i et svakt øyeblikk at jeg tviler, sier Eckbo ærlig.

– Er du nå brennsikker på at når du puster dine siste åndedrag så vil du være sikker på at du kommer til himmelen og får evig liv?

– Jeg håper veldig at jeg ikke vil tvile da, svarer hun.

– Alle prestene tviler

Det er aldri gjort noen omfattende undersøkelse av presters tro og tvil i Norge.

Merete Thomassen, som utdanner prester og er førstelektor i litturgikk ved Universitetet i Oslo, vet ikke om det er mer tvil blant norske prester nå enn tidligere.

Hun er imidlertid ikke overrasket over at romeriksprestene tviler.

– Jeg tror 100 prosent av prestene i Den norske kirke tviler iblant, sier hun.

Men da tenker lektoren på også annen tvil, på alle dogmene, ikke bare rundt Guds eksistens og det Jesus skal ha gjort for menneskeheten.

Thomassen, som selv ble ordinert til prest i 1995, utelukker ikke at det ville vært vanskeligere for romeriksprestene å være så åpne om de hadde tjenestegjort på Sørlandet og Vestlandet, der lekmannsbevegelsen står sterkest i Norge.

– Det kan hende. Men også her vet man at tvil er en del av det å tro. Samtidig finnes det forskjellige syn på hvilken rolle en prest skal ha. Noen mener sterkt at presten skal være et forbilde som aldri tviler, forteller hun.

Thomassen synes det er en styrke å tvile. Selv tvilte hun på Guds eksistens en kort periode i studietiden.

Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) gjorde nylig en undersøkelse i seks av landets elleve bispedømmer. Den viser at 11 prosent av alle prestene der uttrykker at problemer med tro er en grunn til å vurdere en annen stilling. Men hvor stort trosproblemet faktisk er for den enkelte, ble de ikke spurt om.

Ikke sikker på noe

Men vi spør, og beveger oss vestover.

– Jeg er ikke sikker på noen ting når det gjelder døden, slår sogneprest i Lillestrøm menighet, Ole Jacob Flæten, fast.

Døden. Selve veiskillet. Mange spørsmål dukker opp. Veien til evig liv er plutselig veldig kort?

Flæten synes det er lettere å uttrykke kirkens tro enn sin egen.

– Det er ikke så lett å finne ord på sin egen tro. Å svare verbalt på spørsmål om tro og tvil, gjør at man lett faller inn i klisjeer, mener han.

Sognepresten gjør likevel et forsøk. Jesus først.

– Det hender jeg ikke forstår det, ikke fatter det. Men jeg har alltid trodd på oppstandelsen.

Så Guds eksistens.

– Jeg tviler av og til, men samtidig tror jeg han er der. Han er der uavhengig av min tro.

Guds nærvær

– Jeg har absolutt tvilt.

Vi har søkt oss til Nannestad, en viss skiguds bostedskommune.

Det er Martin Ljønes som har tvilt, sogneprest i nordkommunen. Ikke på Guds eksistens. Spørsmål rundt Gud for Ljønes del dreier seg mer om Guds nærvær. Eller mangel på sådan.

Ljønes forklarer nærmere.

– Er Gud til stede i det hele tatt? Er han virkelig her hos meg? Er han sånn som jeg tenker at han er?

Sognepresten legger ikke skjul på at han synes det er vanskelig å svare nei på om han noen gang har tvilt.

– Tvil og tro går hånd i hånd på samme måte som vi har glede og smerte i livet. For meg er troen sterkere enn tvilen.

– Har det hendt at du har tvilt på at Jesus skal ha tatt på seg all verdens synd, slik at alle kan bli frelst ved å tro?

– Ja, det vil jeg si. Av og til kan tro bli matematisk. Det er et mysterium at han gikk på korset og tok på seg all verdens synd. Min tvil har knyttet seg til det mysteriet, svarer Ljønes.

– Hvor ofte tviler du?

– Det er umulig å si om det er én gang i måneden eller én gang i uka. Jeg har ikke laget noen logg. Men jeg har aldri vært ofte i tvil, smiler sognepresten.

Vil stå inne for alt

Når Martin Ljønes taler fra prekestolen sier han ingenting som han er i tvil om er sant, ifølge seg selv.

I den anledning byr det seg utfordringer når spørsmål om eksempelvis Guds tilstedeværelse detter ned i et prestehode.

– Jeg kan ta et eksempel. Jeg kan si at Gud er nær, alltid, og det er noe som er veldig sentralt i min tro. Samtidig kan jeg ha tvil om han faktisk er nær, men likevel tror jeg på det.

Spørsmål om Guds tilstedeværelse grublet han også på i studietiden.

– Livet som prest går i bølger. Det kan være tungt hvis jeg er sliten. Og det kommer spørsmål. Det er normalt at de kommer og greit at de er der av og til, så lenge det ikke blir normalen, mener Ljønes.

– Betydelig mer åpne nå

Leder i Presteforeningen Gunnar Mindestrømmen har 20 år bak seg som prest. Både i Trøndelag og Hardanger har han hatt sin arbeidsplass.

Han legger ikke skjul på at han er glad for at romeriksprestene er åpne om sin egen tro og tvil.

– Det styrker troverdigheten. Jeg tror det er sunt at de fleste prester stiller seg spørsmålet om det er riktig det vi sier. Da framstår prestene ekte. Vi er ikke supermennesker. Det farligste er om vi ikke reflekterer over hva vi holder på med.

Mindestrømmen føler at flere nå våger å fortelle at man kjemper med spørsmål rundt tro og tvil. Utviklingen mot mer åpenhet beskriver han som betydelig.

– Dette har med måten en ser på presterollen på. Mediene vil nå ha et personlig fokus i sentrum. Folket søker et personlig møte med presten hele tiden. Før var det mer slik at man fikk en rolle ut fra posisjon.

– Tror du det er mer tvil nå enn før blant prester?

– Det er vanskelig å si. Det vet jeg ikke, svarer presteforeningslederen.

Prester av sin tid

Mer tvil eller ikke, Romerikes Blad hadde neppe blitt møtt med samme åpenheten blant romeriksprester om vi skrur tiden 70 år tilbake i tid. Avisskriverier om presters tvil hadde da betydd trøbbel.

– Det hadde blitt mer oppstandelse og rabalder. Lekmannsbevegelsen, som før var sterkere, hadde kastet seg på. Det kan bli kraftige reaksjoner i dag også, men det hadde kommet krav om at presten som tviler måtte slutte.

– Så romeriksprestene skal være glade for at vi ikke lever på 30-40-tallet?

– Ja, jeg vil på sett og vis si det. Men du vet, vi blir preget av kulturen vi lever i. På 30- og 40-tallet gikk man sjelden ut i avisene. Man snakket ikke mye om sine personlige tanker. Det gjorde ikke politikerne heller, det. Det var ikke forbudt, men det var sånn det var. Jeg tror ikke det var på grunn av frykt at prestene tidde stile, legger han til.

Selvsagt spør prester seg om hvor personlig de skal være, kanskje spesielt i prekenen.

– Det er viktig å framstå troverdig, men ikke bruk menigheten som sjelesørger, oppfordrer Mindestrømmen, som ikke føler det er utbredt i dag.

– Tviler du?

– Ja, jeg gjør det. Det er en side ved det å tro. Vi vet ikke, vi tror.

Gunnar Mindestrømmen er klar på at det i dag vil være vanskelig for en prest å fortsette om vedkommende ikke kan stå for hva kirken står for.

Ingen tvil i Rælingen

I Rælingen nærmer også påsken seg med stormskritt. Sogneprestene Magne Klubben og Hildigunn Bjartursdóttir Hauger-Dalsgard har nok å gjøre.

Men i motsetning til flere av sine kolleger på Romerike har de aldri tvilt på Guds eksistens og at Jesus skal ha frelst verden, forteller de til Romerikes Blad.

– Jeg er ikke så overrasket over at de tviler, sier Klubben.

– Hva tenker du om at de tviler på Guds eksistens og at Jesus skal ha frelst verden?

– Vi er forskjellige. Prester er ikke så forskjellige fra folk flest, svarer han.

– Jeg regner ikke med at tvilen er grunntonen hos dem, legger sognepresten til.

Magne Klubben innrømmer at han i sin ungdom tvilte på andre ting innen kristendommen enn selve Guds eksistens og det Jesus skal ha gjort.

– Jeg tvilte på om også jeg ville få evig liv på grunn av det Jesus gjorde. Men den tvilen har jeg ikke lenger.

Artikkeltags