Påvist krepsepest

Det er funnet både signalkreps og pest i Rødenessjøen, melder Mattilsynet (illustrasjonsfoto).

Det er funnet både signalkreps og pest i Rødenessjøen, melder Mattilsynet (illustrasjonsfoto). Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Krepsepesten er tilbake i Haldenvassdraget.

DEL

Det er påvist krepsepest på edelkreps og forekomst av signalkreps i Rødenessjøen i Marker kommune.

Krepsepest kan føre til at den utrydningstruede edelkrepsen i sjøen dør ut.

Ettersom Rødenessjøen er i forbindelse med Skulerudsjøen i Aurskog-Høland er det ikke utenkelig at det allerede er, eller kan komme, pest også i Skulerudsjøen.

Mattilsynet innfører tiltak for å hindre videre spredning.

Den smittede edelkrepsen og signalkrepsen ble funnet i teiner som var satt ut på tre ulike steder for å overvåke krepsebestanden i Rødenessjøen. Veterinærinstituttet har påvist at begge krepsetypene var smittet av krepsepest.

- Krepsepest er en svært smittsom sykdom som fører til akutt og dødelig sykdom hos edelkreps og kan føre til total utryddelse av edelkreps i vassdrag som angripes, forteller Kirsti Ullsfoss, distriktssjef i Mattilsynet.

I Aurskog-Høland kommune er det lange tradisjoner i forhold til kreps og krepsing. Kommunen har en egen forvaltningsplan for edelkrepsen, som også pryder kommunevåpenet.

Forsøker å hindre smittespredning

For å hindre videre smittespredning fra Rødenessjøen til andre bestander av edelkreps blir det innført restriksjoner på å føre materiale som kan inneholde smitte ut av sjøen.

- Det er forbudt å flytte levende eller døde ville akvatiske dyr til andre vassdrag, eller til andre deler av samme vassdrag, uten tillatelse fra Mattilsynet. Dessuten må fiskeredskaper, vannsportutstyr, båter, anleggsmaskiner, vannbeholdere og annet utstyr eller redskaper som har vært benyttet i området tørkes fullstendig eller desinfiseres før de brukes utenfor området, forteller Ullsfoss.

- Vi ber alle som å ta forhåndsregler ved bruk av Haldenvassdraget for å hindre videre smittespredning til andre bestander av edelkreps, legger hun til.

Veiledning fra Mattilsynet: Hjelp oss å hindre videre smittespredning!

Tilbake etter mange år uten pest

Signalkreps er en nord-amerikansk art som er frisk smittebærer av den fryktede sykdommen krepsepest. Signalkreps er en fremmed art som ikke hører naturlig hjemme i norske vassdrag.

Haldenvassdraget ble smittet med krepsepest (Øymarksjøen) i 1989, og pesten bredte seg videre opp vassdraget til Rødenessjøen, Skulerud og videre opp Hølandselva i løpet av en treårsperiode. I 1993 ble det funnet død kreps ved Bjørkelangen.

I 2005 fikk man nytt krepsepestutbrudd nedstrøms Ørje sluser, og i 2007 og 2008 påviste man krepspest i burforsøk ved Strømsfoss. I juli 2008 ble det påvist signalkreps sør i Øymarksjøen og i 2009 gjennomførte man et kartleggingsfiske for å finne utbredelsen av signalkreps i Øymarksjøen. Dette er en stor utfordring for vassdraget ved at man har en konstant smittekilde av krepsepest i systemet. Dette er i tillegg den første påvisningen av signalkreps i et større vassdrag i Norge.

Etablering av smittet signalkreps innebærer at vassdraget forblir permanent smittet av krepsepest så lenge signalkrepsen finnes der.

Miljødirektoratet og Mattilsynet samarbeider om å kartlegge utbredelse av signalkrepsbestanden i Rødenessjøen. Med bakgrunn i kartleggingen, vil Mattilsynet vurdere eventuelle tiltak for å begrense videre spredning av signalkreps.

Krepsepesten sprer seg i hovedsak gjennom menneskelig aktivitet.

Det kan være å flytte eller sette ut infisert kreps, fisk, vann eller bunnmateriale. Spredning av signalkreps skjer oftest ved at noen setter krepsen ut i vannet. - Utsetting av signalkreps er miljøkriminalitet og vi vil i samråd med Miljødirektoratet vurdere å politianmelde saken, sier Ullsfoss.

Edelkreps er en sterkt truet art

- Vår edelkreps har sin naturlige utbredelse kun i Europa. Norge er i dag ett av få land i Europa som fremdeles kan sies å ha enkelte vann og vassdrag med gode bestander av edelkreps. Haldenvassdraget har tradisjonelt vært ett av disse vassdragene. Norge har derfor et internasjonalt ansvar for å ta vare på disse bestandene, avslutter Ullsfoss.

Artikkeltags