Nina var hjemløs, nå er hun redd

ET HJEM: Nina Sand-Engh er sliten av å bo i det rusbelastede miljøet i kommunalboligene i Leirsundveien. Hun er sikker på at hun hadde vært på bedringens vei hvis hun bodde i et annet miljø. BEGGE FOTO: KATINKA HUSTAD

ET HJEM: Nina Sand-Engh er sliten av å bo i det rusbelastede miljøet i kommunalboligene i Leirsundveien. Hun er sikker på at hun hadde vært på bedringens vei hvis hun bodde i et annet miljø. BEGGE FOTO: KATINKA HUSTAD

Artikkelen er over 6 år gammel

Nina Sand-Engh var i ferd med å bli rusfri da hun som hjemløs fikk kommunal bolig. Nå ruser hun seg hver dag. – Du får følelsen av at her blir du plassert for å dø.

DEL

– Man sier at ditt hjem er din borg, men det stemmer ikke for meg, sier 44 år gamle Nina Sand-Engh.

Hun forteller at hun var rusfri i ni år, da hun gikk på en sprekk for to år siden. Hun fikk legemiddelbasert rehabilitering (LAR) for å bli rusfri igjen. Hun ble hjemløs i mars 2012 da hun og mannen skilte seg.

I september i fjor fikk hun tildelt en av kommunalboligene i Leirsundveien.

Ruser seg i frykt

Sand-Engh sier selv at hun var i ferd med å bli rusfri.

Nå ruser hun seg hver dag med narkotika som hasj og amfetamin, for å klare å bo i sin egen bolig.

Hun våger ikke å sove alene. Enten tar hun med eksmannen som overnatter, eller så sover hun hos han.

Romerikes Blad har gjentatte ganger omtalt det belastede rusmiljøet i kommunalboligene i både Leirsundveien og Korshagen på Skedsmokorset. Sand-Engh forteller at folk stadig bryter seg inn i boligen hennes og stjeler.

– Psykisk påkjenning

– Jeg er glad jeg har tak over hodet, men det er en psykisk påkjenning. Jeg tenker hele tida på om noe er borte når jeg kommer hjem. Jeg har kommet hjem til knuste vinduer. Verandadøra mi var jo knust i hele påsken, forteller Sand-Engh.

– Det er nesten så det hadde vært bedre uten bolig. Da hadde jeg ikke hatt de bekymringene, sier hun. Midt i intervjuet begynner hele boligen å riste. Høylytte smell og rop kommer fra naboleiligheten i tomannsboligen.

– Skjønner du hvorfor jeg er engstelig for å være alene og ruser meg? Min voksne datter våger ikke å komme på besøk med barnebarnet mitt på grunn av rusmiljøet, fortsetter Sand-Engh.

Fra vondt til verre

Nina Sand-Engh er et eksempel på at vondt kan bli verre for hjemløse som blir tildelt kommunalbolig. Det sier både Odd Kjetil Valen, nestleder i Bymisjonssenteret Romerike, og Terje Martinsen, som frivillig hjelper vanskeligstilte i Skedsmo.

De mener at hun ville vært på bedringens vei hvis hun ikke bodde i et rusbelastet miljø.

Sand-Engh er helt enig med dem.

– Jeg har gjort det før, blitt nykter, så jeg vet jeg er såpass sterk at jeg kan klare det. Men det er ganske vanskelig å gå fra å være rusa, fra å fjerne deg fra realiteten, til å være nykter og se hva folk egentlig gjør med deg.

– Dyttet meg ut i rusmiljø

Kommunen sier, ifølge henne selv, at Sand-Engh må være fornøyd, nå som hun har et sted å bo.

– Men jeg er ikke fornøyd når jeg blir dyttet inn i et sted hvor jeg ikke kan bo, og hvor jeg føler at det ikke er riktig for meg å bo, sier Sand-Engh.

– Jeg føler at hele kommunen dyttet meg ut i et rusmiljø som jeg ikke kjente fra før av, og som jeg har kjempet så lenge for å holde meg unna, forteller Sand-Engh.

– Du får følelsen av at her blir du plassert for å dø.

– Har du prøvd å komme inn på det vanlige boligmarkedet?

– Ja da, men da må du ha depositum. I tillegg har du sosialgarantien for leie som ingen vil ha.

Ikke topp kvalitet

Kommunalboligen til Nina Sand-Engh er pent innredet. Den ser ut som et hjem. Men ytterdøra er skjev. Den er skrudd fast etter at folk stadig har brutt seg inn. Et hengelåsfeste på ytterdøra er skrudd opp. Verandadøra har hun skrudd fast innenfra, så ingen skal komme seg inn den veien. Halve boligen har ikke strøm og er dårlig isolert, ifølge Sand-Engh.

– Det er helsefarlig å bo her. Jeg er blitt mer sjuk etter at jeg flyttet hit, sier Nina Sand-Engh.

Sysselsetter seg selv

Hun er opprinnelig utdannet blomsterdekoratør. I 2009 utdannet hun seg som helseassistent. Hun skulle gjerne fortsatt på skole.

– Hvorfor går du ikke på skole nå?

– Jeg ser ikke at jeg skal klare det når jeg egentlig kjemper for å leve. Det er derfor jeg jobber på Bymisjonen – for å sysselsette meg selv, sier Sand-Engh, som er en del av Bymisjonens arbeidslag.

Fire dager i uka jobber hun med grøntarbeid om sommeren. Om vinteren er det søppelplukking.

Ingen drømmer oppfylt

Aller helst ønsker Nina Sand-Engh å bo i et miljø som ikke er rusbelastet.

– Hvis du hadde fått et trygt sted å bo, hvor hadde du vært da?

– I forhold til alt?

Nina Sand-Engh reiser seg fra kjøkkenbordet og henter et avisutklipp. I romjula var Sand-Engh en av sju romerikinger som fortalte Romerikes Blad om sine drømmer for 2013. Hun håpet å se mer til både barna og barnebarnet.

Hun håpet å samle musikalske venner for å skape noe musikalsk sammen. Hun håpet å få kontakt med familie i USA. Hun håpet å få et bedre sted å bo.

– Det har ikke blitt noe av ønskene mine i det hele tatt. Jeg ser ungene mine mindre enn det jeg gjorde. Jeg hadde håpet på at jeg skulle klare å leve normalt her, men alt er blitt verre med angst og alt sammen. Jeg har gjort en del dårlige valg, men jeg får aldri rettet noe på det, i og med at jeg blir satt i en bås her, sier Sand-Engh.

Viser til boligsosial handlingsplan

Den nye kommunaldirektøren i Skedsmo kommune vil ikke kommentere Nina Sand-Enghs historie.

– Jeg kan ikke kommentere denne saken spesielt, skriver Arild Hammerhaug i en e-post til Romerikes Blad.

Han ble ny kommunaldirektør for helse og omsorg i Skedsmo kommune forrige uke. Han kom fra jobben som avdelingsleder for psykisk helse og rus.

– Kommunen er innforstått med at det er uheldig med boligområder hvor det samlet bor mange som har en rusmiddelavhengighet, og at det for enkelte vil oppleves som en belastning å få tildelt bolig i et slikt område. Ved tildeling av bolig er det flere hensyn som må ivaretas, opplyser Hammerhaug.

Veiledertjeneste

Videre skriver han at kommunen jobber for å finne løsninger på de utfordringene som skisseres i denne saken.

– Kommunen har en aktiv boveiledertjeneste som opererer i de mest utsatte områdene våre. Tjenesten er også etablert med en egen base i et av disse områdene. I rullering av boligsosial handlingsplan denne høsten vil det være aktuelt å vurdere ulike virkemidler for å løse noen av de boligsosiale utfordringene.

Forskutterer ikke

På telefon med Romerikes Blad sier han videre:

– Det er en aktiv holdning i kommunen at vi arbeider med problematikken ut ifra den boligsosiale handlingsplanen. Da kan ikke jeg forskuttere tiltak som ikke blir vedtatt før til høsten.

– Kan du si hva slags tiltak dere vil vurdere?

– Jeg kan ikke det på stående fot, nei, men jeg kan det siden. Jeg håper at Romerikes Blad vil følge vårt arbeid boligsosial plan utover høsten, sier Hammerhaug.

– Dessverre vanlig

– Dette er dessverre veldig vanlig i alle Norges kommuner, med noen unntak, sier Jon Storaas, daglig leder i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, om historien til Nina Sand-Engh.

– Den ideelle løsningen er at når hun kommer tilbake fra behandling, så får hun bo mest mulig normalt. Kommunen må legge til rette for at hun kan komme inn på det private leiemarkedet og bo der folk flest bor. I tillegg må kommunen legge til rette for aktivitet. Man må ha et innhold i hverdagen. Gettoer er ikke bra for rusavhengige, sier Storaas.

– Jeg pleier å si at man egentlig ikke er interessert i rusavhengiges ve og vel i det hele tatt når man legger til rette på en slik måte.

– Er det et problem at veldig få egentlig er interessert i de rusavhengiges sak?

– Ja, det er det. Særlig når det skal prioriteres på rådmannens bord. Rus er den største taperen. Psykiatri kommer på en god andreplass. Funksjonshemmede kommer på en tredjeplass. De som i gåseøyne er utenfor samfunnet, bruker man begrenset med tid og penger på, sier Storaas.

Artikkeltags