Norske helsemyndigheter sa først nei til å la kreftpasienter få den livsforlengende medisinen «Ipilimumab».

21-åringen fra Tuterud var en av flere kreftpasienter som kjempet for medisinen, og i fjor ble han plukket ut som prøvepasient for den omstridte medisinen, benyttet i flere av våre naboland.

Kostbar medisin

Bakgrunnen for helsemyndighetens nei, skyldtes blant annet usikkerhet om virkningen av medisinen, kostnaden på minst 800.000 kroner og at den kan gi svært alvorlig bivirkninger.

Det siste fikk Matias erfare i fjor sommer da han raste ned nesten 30 kilo på to måneder.

– Det var helt forferdelig. Jeg fikk ikke i meg noe mat, alt kom ut igjen, forklarer Matias Wilberg i dag, som forsiktig tør se mer optimistisk på framtiden.

Ikke bare snudde myndighetene i januar, og tillater nå «Ipilimumab», men resultatene synes også på Matias.

Stolt av egen innsats

Svulstene er på retrett.

– Jeg hadde flere kuler i fjeset, de er borte. Den jeg hadde på ryggen, som var så stor at den syntes gjennom T-skjorta er ikke større enn et knappenålshode nå, viser han.

Selv tror Matias kombinasjonen med stråling og cellegift er årsaken til de gode resultatene.

Legene på Radiumhospitalet i Oslo mener at han, til tross for de store bivirkningene i fjor, har hatt god effekt av medisinen.

Til TV 2 bekrefter de at ca. 30 prosent av pasienter får en effekt av medisinen mot føflekkreft. 70 prosent oppnår ikke effekt.

– Hadde det ikke vært for at jeg hadde tatt opp saken, hadde det kanskje ikke blitt noe av i det hele tatt. Så jeg er stolt over at jeg klarte å få til det at andre også får muligheten til å prøve, sier han.

Romerikes Blad skrev første gang om Matias Wilberg i desember 2009.

Legetabbe

Da hadde det gått tre år siden han fikk fjernet en tilsynelatende ufarlig føflekk. Men hudlegen ved Aleris klinikken fulgte ikke påkrevd rutine med å sende føflekken inn til undersøkelse. Isteden fikk kreften vokse og spre seg.

– Jeg lever fremdeles i den samme bobla som den gang, sier Matias til Romerikes Blad i dag, og venter på at alt skal stabilisere seg, bli normalt.

For en tid tilbake var han avhengig av rullestol, da en kreftsvulst satte seg etter en vridning i kneet. Dette førte til at jobben på Esso måtte sies opp. Per i dag har han ingen jobb. Ikke kan han trene heller, noe som har vært en drivkraft i hverdagen.

De sterke medisinene har påført han magesår og betennelse i tarmene.

– Noen medisiner påvirker også humøret. Jeg kan ha en litt aggressiv tone til mamma og pappa, og det liker jeg jo egentlig ikke, forteller han.

Det som holder motet oppe er hunden Popcorn og bilinteressen.

Vil mekke bil

Den knallblå «Ford SVT Lightning» rister ute på gårdsplassen når han tråkker inn gassen. Dette er hans sjette bil siden han ble 18 år for tre år siden. Golf, Mercedes, BMW, til og med en Ferrari har stått på gårdsplassen hjemme hos mamma og pappa.

– Hva ønsker du aller mest?

– Bli helt frisk, og gå på skole, på bilmekanikeren. Det er ikke for sent ennå, jeg er fortsatt ung, sier Matias, en forsiktig optimist.