På grunnskolevitnemålet fra Norge står han oppført med «Ikke vurderingsgrunnlag» i 9 av 17 fag. På muntligeksamen i matematikk møtte han ikke opp.

– Jeg var den samme gutten den gangen, og det var ikke slik at jeg plutselig droppet ut i 8. klasse. Jeg var kjempemotivert for å begynne i 1. klasse, men merket med en gang at det var kjedelig. På ungdomsskolen var jeg mye gladere da jeg ikke gikk på skolen, sier Tornquist til RB. Han snakker på inn- og utpust når RB møter ham på hovedbiblioteket på Durham University i Durham i England.

Vi sitter midt i Harry Potter-land. Flere av scenene er nemlig spilt inn i Durham Cathedral. RB har gjennom en serie saker satt søkelyset på utfordringene knyttet til drop out i Skole-Norge.

Selve frafallet blir mest tydelig på videregående, men mange faller i praksis ut av skolen langt tidligere. Det er Markus et eksempel på. Han lærte å lese og skrive da han var fire år.

Da han begynte på barneskolen var det nettopp lese- og skriveopplæring som hadde hovedfokus. Allerede da begynte han å kjede seg.

Fikk for få utfordringer

– Det kunne nesten virke som det var feil at jeg hadde lært meg å lese og skrive før jeg begynte på skolen, sier Tornquist.

Underveis i intervjuet understreker han flere ganger at det ikke er lærerne kritikken rettes mot. Det er det norske skolesystemet som er problemet, poengterer han. Etter å ha gjennomført barneskolen begynte utfordringene å tårne seg opp på ungdomsskolen. I 8. klasse var det slutt. Før jul hadde han mye fravær. Etter jul stoppet det helt.

– Jeg var fullstendig skolelei, og skjønte ikke poenget med å være der. Samtidig var jeg i opposisjon til flere lærere. Jeg var nok ikke den enkleste eleven å ha med å gjøre, smiler Tornquist. Han droppet fullstendig ut, sluttet på skolen ved juletider i 8. klasse og holdt seg hjemme. I nærmere to år var det kun trommer, dataspill og litt lesing som gjaldt.

– Det var nesten søvnløse netter av og til. Han gikk ikke på skolen i hele 9. klasse. Vi var fortvilet fordi vi visste at gutten var ekstremt ressurssterk. Han spilte slagverk, Playstation og leste litt.

Det var det på den tiden, sier mamma Mona Julsrud. I 10. klasse fikk Markus tilbud om å begynne på Eidsvoll Læringssenter (se egen sak). I starten var han kritisk.

Men da han kom dit myknet han opp. Han merket hvor bra det kunne være.

Konsentrert om færre fag

– For første gang fikk jeg jobbe med færre fag. Det passet meg utmerket. Jeg fikk fordype meg i matematikk, norsk og engelsk. Det fungerte optimalt.

Dermed var det i ferd med å snu. Nå hadde han fått tilbake noe av troen og optimismen. Markus startet på private Heltberg Gymnas i hovedstaden. Der leverte han toppkarakterer, og hadde nesten 6-ere i alle fag. Men fortsatt var det noe som manglet.

– Min mening er at det er altfor mange fag i den norske skolen. Det er selvfølgelig viktig å ha med seg basiskunnskapen, men det må være mulig å spesialisere seg langt tidligere i det man liker best og er flinkest til, sier 19-åringen. Han begynte derfor å lete etter et skolesystem som kunne passe i forhold til det. Etter hvert fant han fram til EF Academy i Oxford.

Resten er historie. Her leverte han blant annet karakterrekken A-star, A-star og A i fagene matte, matte for matematikere og fysikk. Blant rundt 150 elever i sitt kull ble han kåret til beste elev sammenlagt.

– Han var en super elev, og uten forbehold anbefaler jeg ham til universitetsutdannelse, skrev A-levelkoordinator Monika Islam på karakterkortet. Markus kunne velge mellom de beste universitetene i verden.

Han endte til slutt i Durham. – Jeg kom heldigvis på rett spor igjen, smiler han.

– Hva er din største drøm nå?

– Jeg drømmer om å vinne Nobelprisen, sier han. Han er allerede på god vei.

Her er Markus sine skoleråd:

Markus Alexander Tornquist (19) gir følgende råd til norske skolemyndigheter:

Tørr å differensiere. I fotball og annen sport er det lov å være god. La det være lov å være god i den norske skolen.

Følg skoleeksempelet fra England. Gi elevene muligheten til å spesialisere seg tidligere. På den måten slipper de å måtte gjennomføre mange fag de egentlig ikke interesserer seg for. Dette gjør muligheten mindre for drop out. Fornøyde elever gir elever som er motiverte og åpne for læring.

Lag et system hvor elevene kan fullføre fag på et høyere nivå. Fullfører de matematikk på videregående mens de fortsatt går på ungdomsskolen må de få nye utfordringer når de begynner på videregående. Utfordringer og motivasjon er sentrale stikkord.