Minneord over Finn Lied (1916-1914)

Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

En av våre store nasjonale strateger i etterkrigstiden, Finn Lied fra Frogner i Sørum er død, 98 år gammel. Han var både forskningsgründer, industribygger og politiker for Ap. Fredag ble han bisatt i Skedsmo kirke. Vennen Ole Tønsberg, tidligere Statoil-sjef Arve Johnsen, nåværende og tidligere direktører ved FFI og Ap-leder Jonas Gahr Støre minnes i dag Lieds bragder.

DEL

Strateg og pionér

Industribyggeren, forsvarsvennen og forskeren Finn Lied var gjennom flere tiår en av landets viktigste industripolitiske strateger. For arbeiderbevegelsen var han en pioner.

Finn Lied ble industriminister i Trygve Brattelis første regjering for mer enn 40 år siden. Senere ble han styreformann i Statoil i ti år. Han var blant dem som sikret at kontrollen over kontinentalsokkelen og oljeindustrien forble på norske hender. Slik ble oljeformuen vår felles eiendom og inntektene kunne komme hele befolkningen til gode. Det var framsynt og klokt. Lied var også en pådriver for opprettelsen av Statoil. Offentlig eierskap til naturressursene er en forutsetningen for norsk velstand i dag. Generasjoner av nordmenn kan være Finn Lied og hans generasjon stor takk skyldig.

Finn Lied hadde nesten hele sin yrkeskarriere ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han virket for framskritt gjennom kunnskap og vitenskap. Etter pensjonsalderen fortsatt han å jobbe ved Institutt for energiteknikk til han var langt over 90 år. Sitt brede samfunnsengasjement beholdt han helt til det siste. Vi kunne høre og lese hans røst nesten til det siste.

Finn Lied tilhørte en generasjon som hadde et stort historisk prosjekt. De ville bygge landet, og de ville gjøre det på fundamentet av en samfunnsmodell for rettferdighet, fellesskap og rettferdighet. De bygget Norge etter en krig. «Vi så på gjenoppbyggingen som en fortsettelse av motstandskampen» sa Finn Lied i et intervju med Samtiden i 2006. Finn Lied hadde kontakt med generasjonene som fulgte etter. Hans erfaring gir fortsatt inspirasjon og lærdom til nye generasjoner som skal bygge Norge videre.

Arbeiderpartiet takker Finn Lied for en enestående innsats og klokskap gjennom mange års tjeneste for det norske samfunnet.

Jonas Gahr Støre

En dyktig veiviser

Da Trygve Bratteli overtok som statsminister etter Per Borten i mars 1971, valgte han Finn Lied som sin industriminister. Det ble et meget godt valg for regjeringen og nasjonen. Jeg ble spurt om å bli hans statssekretær, og i vårt første møte ga han klart uttrykk for at regjeringens to hovedoppgaver var å forhandle vilkårene for norsk medlemskap i Det europeiske fellesskap og gjennomføre en framtidsrettet petroleumspolitikk.

Med sin velutviklede sans for perspektiver påvirket han umiddelbart det utkast til stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten som forelå i departementet. Da meldingen ble behandlet i statsråd i slutten av april for å holde fristen for stortingsbehandling i juni, var det flere viktige forhold som var blitt justert og utdypet politisk. Det gjaldt blant annet opprettelsen av et statlig oljeselskap, avgiftsoljen, ilandføring av petroleum, virksomheten nord for 62. breddegrad, miljøvern og forholdet til daværende EF.

Han var av den mening at staten skulle finne sin rolle i petroleumspolitikken gjennom en tredeling. Stortinget, regjeringen og departementet skulle være ansvarlige for sentralstyringen, et direktorat for ressursforvaltningen og et statlig eid selskap for forretningsutviklingen. Da Stortinget i juni 1972 behandlet stortingsproposisjon 113 – et av de mest sentrale dokumenter i norsk petroleumspolitikk, ble det i all hovedsak slik Finn Lied hadde foreslått. Nasjonsbyggerens tanker har stått seg godt gjennom de påfølgende godt og vel 40 årene.

Den norske stats oljeselskap as ble etablert i september 1972 med Jens Chr. Hauge som den første styrelederen. To år senere, da Hauge ønsket å fratre, ble Finn Lied hans etterfølger. Han hadde denne posisjonen i ti år. Hver for seg – og til sammen – ga disse to personene et usedvanlig faglig og personlig bidrag til selskapets utvikling.

Finn Lied sørget for en grundig metodisk og sikkerhetsmessig avveining i alle styresaker, at det ble tatt hensyn til teknologi, miljø, økonomi og menneskelig trivsel.

Han var en dyktig veiviser for hele bedriften.

Arve Johnsen

Et av Norges klokeste hoder

Sivilingeniør og tidligere industriminister Finn Lied satte historiske spor. Nå er han selv historie. Han gikk bort 10. oktober på sykehjemmet i Sørum kommune, vel 98 år gammel. Med ham er utvilsomt et av Norges klokeste hoder borte.

Egentlig trenger ikke Finn Lied noen stor presentasjon for alle som har levd en tid, men for de siste generasjonene bør man få vite hvorfor hans plass i Norges historie er ubestridt.

Han kom til verden 12. april 1916 i Fana ved Bergen, sønn av apoteker Sigvald Lied (1875–1932) og farmasøyt Astri Schjøtt (1882–1938). Han tok sivilingeniøreksamen i svakstrøm ved Norges tekniske høyskole (NTH).

Etter at Norge kom med i krigen 1940, ble Finn Lied trukket inn i motstandsarbeidet i studentmiljøet i Trondheim. Han tok offiserseksamen i England, med karakteren ”distinguished” (anerkjent) i alle fag. Han var kurér fra Sverige, og bar de nesten 30 kilo tunge radiosenderne til norske grupper i Trondheim. Derfra ble de videreformidlet nordover. Disse radiosenderne bidro til å gi engelskmennene nøyaktig informasjon om tyske krigsskips bevegelser. Etter ni måneder ble han arrestert av svensk grensepoliti, de ble overrasket da de ransaket ham og fant cyanidpillen i hans lomme. Lied havnet på Kumla-anstalten, men ble plukket opp av den britiske militærattacheen og omgående hentet med spesialfly fra London.

For innsatsen for Norge og England ble han som en av få nordmenn adlet til Sir av den engelske dronning Elisabeth i 1972, da hun var på offisielt besøk i Norge. Tildelingen skjedde på Slottet hos kong Olav i Oslo, der Lied var invitert til frokost med dronningen hver dag under hennes ukesopphold.

Likevel er det Finn Lieds innsats som vitenskapsmann og industriell statsgründer mange nordmenn setter stor pris på. Fra 1946 ledet han oppbyggingen av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller ved Lillestrøm, og som industriminister i statsminister Trygve Brattelis første regjering fikk han delta i utformingen av energipolitikken for en ny tid. Finn Lieds kompromissløse kamp for å beholde eierskapet og dermed olje- og gassinntektene på folkets side, har gjort alle i Norge til millionærer. De rundt 6.000 milliardene i statlig formue måtte etter Finn Lieds mening komme alle til gode i framtidens Norge. I dette var han visjonær sammen med Trygve Bratteli, Jens Christian Hauge og Haakon Lie. Lied var i ti år styreleder for Statoil og la et solid grunnlag for norsk oljevirksomhet.

I tillegg var han prinsippfast på at Norge måtte utvikle sine ressurser innen fornybar energi, og han kom med gjentatte advarsler om at elektrisk kraft ikke måtte bli så dyr at den skapte klasseforskjeller. Under feiringen av sin 95-årsdag på Årnes holdt han en tre kvarters tale om norsk organisering og produksjon av elektrisitet.

Hans utholdenhet i holdninger enten det var i krigstid eller fredstid – og hans gode vennskap, ble uvurderlige i våre liv.

Ole Tønsberg

En beskytter av kvalitet

Finn Lied var Forsvarets forskningsinstitutts direktør i 26 år. Han omformet instituttet på grunnleggende vis, så vel i rolleforståelse som i organisering og arbeidsmåte. Slik la han rammen for FFIs betydelige bidrag til Forsvarets og næringslivets utvikling.

Lied studerte elektroteknikk ved NTH ved krigsutbruddet i 1940. I 1941 avbrøt han studiet, tjenestegjorde ett år hos militærattacheen i Stockholm, blant annet med illegal transport av radiomateriell til motstandsfolk i Norge, så tre år til krigens slutt i England. Etter et kort offiserskurs ble han ansatt i Forsvarets overkommando i London som nestkommanderende i Sambandsavdelingen.

Etter opprettelsen av FFI i 1946 ble Lied ansatt som stipendiat, senere forsker, forskningssjef ved Avdeling for telekommunikasjon, og som instituttets direktør fra 1957 til 1983. Hans faglige interesse lå i radiobølgers utbredelse i ionosfæren, et felt av spesiell vitenskapelig kompleksitet, og praktisk betydning for radioforbindelser i og til områder nord for polarsirkelen.

Fra starten var FFI organisert i geografisk spredte fagavdelinger. Lied så faren ved en utvikling i retning av faglig spesialisering men uten klar forankring i brukermiljøer. Som direktør fikk han samlet virksomheten til Kjeller og Horten, og innførte en enkel og ubyråkratisk målstyring: All virksomhet ble organisert i tidsbegrensede prosjekter med klare, overordnede mål og budsjetter. For øvrig ble gjennomføringen overlatt til prosjektledernes skjønn. Sammen med systematisk utvikling av samarbeid med ledende internasjonale miljøer, og et klart skille mellom grunnforskning og brukerrettede, ofte tverrfaglige prosjekter, ble de praktiske rammene for instituttets framgang lagt. Industripolitisk sto han sterkt på at de store anskaffelsene av høyteknologisk materiell til Forsvaret skulle utnyttes for oppbyggingen av norsk, internasjonalt konkurransedyktig industri. FFI skulle være en spydspiss i dette arbeidet.

Med årene som direktør økte hans avstand fra det utførende arbeidet, men han beholdt sin rolle som talentspeider og beskytter av kvalitet. Vi er mange som husker ham i takknemlighet for hans tillit. Vi fikk påta oss oppgaver i overkant krevende, og fikk frie hender i gjennomføringen. Vi kunne stole på hans tålmodighet og oppbakking når det var strevsomt. Det lå ikke i hans stil å gi åpen anerkjennelse når vi lykkes, men anerkjennelsen lå tydelig i tillit for nye krevende oppgaver. Slik formet han en generasjon av trygge og selvstendige medarbeidere, de som ble værende i FFI, og de langt flere som gjennom årene gikk styrket fra instituttet til stillinger i næringsliv og forvaltning.

Finn Lied var kommandør av St. Olavs Orden, og mottok flere utenlandske hederstegn.

John-Mikal Størdal, Erik Klippenberg, Nils Holme, Paul Narum

Artikkeltags