Gå til sidens hovedinnhold

- Miljøvernere og staten lar naturperler forfalle

Artikkelen er over 17 år gammel

Tor Øystein Olsen oppdaget Slåttemyra i Nittedal i 1994. Uten ham kunne Romerike vært et naturreservat fattigere.

NITTEDAL

Det var for ti år siden Tor Øystein Olsen oppdaget den gjengrodde myra i Nittedal ved en tilfeldighet.

– Jeg oppdaget navnet på kartet og kjenner godt naturtypen fra tidligere. Det finnes en del slåttemyrer i Trøndelag, forteller biolog Olsen som siden 1996 har skjøttet myra med litt støtte fra Fylkesmannens miljøavdeling.

– I dag er dette den eneste ryddede grasmyra på Østlandet, fastslår Olsen.

Myra nesten tapt

Likevel er han ikke nådig i sin kritikk av statens miljøforvaltning og miljøvernorganisasjonene. Siden myra ble vernet i 1981 og fram til Olsen tok fatt forfalt det vernede området. Hvis ikke noe var gjort kunne arealet blitt borte for alltid.

– Hvis dere ser her borte har slåttemyra forvandlet seg fra å være en åpen gresskledd myr til å bli en skogkledd myr – og på sikt ville den forvandlet seg til en sumpskog. Da ville den ikke lenger vært verneverdig. Det er som slåttemyr stedet er vernet, og er av interesse, forteller Olsen som har bevart et lite myrareal der naturen går sin gang. Dette for pedagogisk å kunne vise konsekvensene av mangel på skjøtsel.

Er mennesker en trussel?

Etter det årlige orkidétreffet på slåttemyra fikk Olsen en reaksjon fra offentlig hold.

– Noen i de offentlige myndigheter sendte e-post der det kom klart fram at arrangementer på Slåttemyra ikke var ønsket på grunn av det er et naturreservat, forteller en lattermild og oppgitt Olsen.

– Det er jo positiv oppmerksomhet området trenger for at ildsjelene skal orke å holde på med den nødvendige årlige ryddingen og slåtten. Det vil neppe bli slik at oppmerksomheten noen gang vil utgjøre en fare for Slåttemyra. Trusselen er i stedet at området gror igjen, mener Olsen som i dag følger sin andre femårige skjøtselsplan for området. For det og det praktiske arbeidet har han fått 15 000 kroner i årlig støtte.

– Det er på samme måte med miljøvern som fotball. Det nytter ikke å lære Odd Iversen å skåre mål via overheader i sjette etasje. Det må en gjøre nede på grasmatta, fastslår Olsen sterkt inspirert av Nils Arne Eggen, Olsens tidligere lærer fra barneårene i Trøndelag.

– Naturvernere kveler naturen

På Slåttemyra i Nittedal vokser en av de mest sjeldne orkideene i hele Norge; Myrflangre. Likevel har heller ikke naturvernerne vært opptatt av å skjøtte området.

– Myrflangre er avhengig av skjøtsel. Det virker som naturvernerne er mye mer opptatt av den ville naturen, med ulven på toppen av pyramiden. Fascinasjonen for den ville naturen er i ferd med å kvele det biologiske mangfoldet i Norge, mener Tor Øystein Olsen og viser til at det meste av landskapet er kulturlandskap med behov for skjøtsel.

- Gjør en veldig god innsats

Tor Øystein Olsens påstand om at slåttemyra var i ferd med å gro igjen bekreftes hos fylkesmannen i Oslo og Akershus.

- Slåttemyra utviklet seg på en naturlig måte og var i ferd med å gro igjen, sier Kari Hegvik miljøvernkonsulent hos fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hun er positiv til måten Olsen har skjøttet Slåttemyra.

- Vi synes at Tor Øystein Olsen gjør en veldig god innsats, fastslår Hegvik og viser til at myra har spesielle biologiske arter.

- Skjøtselsplanen på myra i særklasse fordi det er en spesiell myr. De fleste andre verneområdene trenger mindre stell og har derfor mindre skjøtselsplaner, forklarer Hegvik som ikke kan si noe om hvorfor Slåttemyra var i ferd med å gro igjen før Olsen tok tak.